Småprat i bare få minutter kan avdekke personlighets­trekk

Bare fire minutter med småprat er nok til å danne seg et bilde av personligheten, ifølge studie.
Bare fire minutter med småprat er nok til å danne seg et bilde av personligheten, ifølge studie. Foto: bbernard / Shutterstock / NTB

Å prate om været og andre selvfølgeligheter er ikke bortkastet tid. Du kan avdekke viktige deler av personligheten til samtalepartneren, ifølge ny studie.

«Hallo!...Ja, ikke sant?... Haha!...Ja, tenk det... »

Hverdagslig småprat over hagegjerdet eller på bussholdeplassen kan virke helt ubetydelig. Men bare fire minutters småprat med ukjente kan gi verdifull informasjon om den andres personlighet.

Du kan avdekke om den andre er utadvendt eller innadvendt, egosentrisk eller samarbeidsvillig, og det kan påvirke framtidige, sosiale forhold.

Det tyder en ny studie på, som er publisert i tidsskriftet PLoS ONE.

– Det kan hjelpe oss å forutsi hvordan den andre vil oppføre seg i fremtiden, sier professor Daniel Sgroi ved Universitetet i Warwick, som står bak studien, til avisa The Guardian .

Lot ukjente deltakere møte hverandre

Forskerne rekrutterte 338 deltakere som fylte ut en personlighetstest og en IQ-test. Så delte de deltakerne inn i to grupper.

Deltakerne i den ene gruppen ble bedt om å konversere skriftlig to og to før eksperimentet, mens deltakerne i kontrollgruppen ikke hadde noen kontakt på forhånd.

Så skulle deltakerne gjette personlighetstrekk hos den andre.

De skulle tippe hvor utadvendt personen var, og om personen ville opptre samarbeidsvillig eller være egosentrisk.

Traff i større grad

Forskerne fant ut at de som hadde chattet på PC på forhånd, i større grad klarte å forutse partnerens IQ og personlighetstrekk.

Bli med på dugnad eller skulke?

Spillet er et kognitivt eksperiment kalt «offentlige goder-spillet».

Dette spillet gjør det mulig å analysere hvordan avgjørelser om sosiale preferanser blir påvirket av forventninger om andre i et sosialt dilemma, forklarer forskerne.

Om man skal delta i dugnad eller bare være gratispassasjer, for eksempel.

Et kjent sosialt dilemma kalles også allmenningens tragedie.

Allmenningens tragedie er en kjent spillteoretisk situasjon som oppstår når en fellesressurs ødelegges fordi alle brukerne av ressursen handler til sitt eget beste, selv om de dermed på lang sikt skader seg selv.

Allmenningens tragedie beskriver flere ressursproblemer som vannmangel, overfiske, overbeite og global oppvarming.

(Kilde: The role of personality beliefs and “small talk” in strategic behaviour og Wikipedia)

Forskerne så særlig etter om deltakerne oppfattet den andre som sosial, entusiastisk og full av vigør eller engstelig og uvennlig.

De første karakteristikkene er tegn på å være utadvendt, mens de andre kan tyde på nevrotisisme.

Deltakere som brukte flere ord og humor, ble oppfattet som utadvendte.

Samtalepartnere som brukte færre, mer abstrakte ord og lite humor, ble oppfattet innadvendt.

Les også: Ett personlighetstrekk ligger bak nesten all psykisk sykdom

Spilte pengespill

Så møttes deltakerne for å spille spill sammen, to og to. Dette visste de ikke om på forhånd.

De som hadde snakket sammen, spilte med partneren de hadde ordvekslet med. De andre spilte med en tilfeldig deltaker i den andre gruppen.

Forskerne ga hver deltaker 20 pund, som tilsvarer omtrent 230 kroner.

Så skulle deltakerne samtidig, hver for seg, avgjøre hvor mye de ville bidra med til parets felles innsats i spillet.

Satset mer

Nå kunne forskerne vurdere påvirkningen den første småpraten hadde hatt på deltakernes taktikk i spillet.

De som hadde chattet med partneren, traff bedre når de skulle forutsi hvor mye partneren ville bidra med til potten.

De antok at makkeren ville bidra med mer, enn dem som ikke hadde ordvekslet på forhånd.

De som hadde ordvekslet på forhånd, satset også selv mer penger enn de som ikke hadde gjort det.

De satset nesten 13 pund i snitt, mens de andre satset omtrent ti pund.

Forestilling om likhet økte forventninger

Men de som hadde chattet, var også mer tilbøyelig til å overføre sine egne personlighetstrekk til partneren.

Jo mer lik deltakerne syntes medspillerne var dem selv, desto mer satset de.

Og desto mer utadvendt deltakerne syntes makkeren var, desto mer forventet de at han eller hun ville samarbeide.

Forskerne antar dette skyldes at de hadde etablert et forhold på forhånd gjennom småprat.

Vant mer

Høyere bidrag ga mer poeng i spillet, siden det er mer sosialt fordelaktig.

Prat er en sosial interaksjon som har fått lite oppmerksomhet innen økonomifaget, mener forskerne.

Spillet som dreier seg om samarbeid, kan overføres til den virkelige verden. Særlig når det gjelder sosiale dilemmaer hvor utkommet er avhengig av kollektiv innsats, skriver forskerne.

Et typisk eksempel er klimaendringer der vi må bestemme oss for om vi vil samarbeide for å kjempe mot dem.

Referanse:

N. Bose, D. Sgroi: The Role of Personality Beliefs and «Small Talk» in Strategic Behaviour. PLoS ONE, 2. september 2022.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).