Sosiale ulikheter i Norge øker – 170.000 leveår kunne vært spart på ett år

– Vi har for mye sykdom og for tidlig i død i Norge som skyldes sosial ulikhet. Det er urettferdig og uakseptabelt at studiepoeng og lønnstrinn skal avgjøre risiko for sykdom og livslengde, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen til NTB.

Ifølge foreningens rapport Sosial ulikhet tar liv er risikoen for å dø før vanlig pensjonsalder betydelig høyere blant dem med lav utdanning enn for dem med høy utdanning. De gjennomsnittlige sykdomsbyrdene øker samtidig steg for steg for hvert trinn en går nedover på samfunnsstigen.

170.000 leveår kunne vært vunnet

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og regjeringen får internasjonale innspill i arbeidet med å utforme en ny nasjonal strategi om sosiale helseforskjeller. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I rapporten kommer det fram at 170.000 leveår kunne vært vunnet på ett år dersom en ikke hadde hatt sosial ulikhet i helse. Videre kommer det fram at 40 prosent av tapte leveår i befolkningen kan spares dersom en utjevner sosiale helseforskjeller.

– Politisk vilje over snart 20 år har ikke gitt nødvendig endring. Forskjellene øker i Norge, og med det ulikheten i helse. Nå skal det komme en ny strategi. Vi håper den blir kraftfull og med tiltak i bredden. Ulikhet skapes ofte utenfor helsesektoren, så vi må jobbe med ting som barnehage og skolefrafall, jobbinntekt og boløsninger, slik at vi kan få snudd utviklingen, sier Gerhardsen.

Ønsker å prioritere folkehelsearbeidet

Samme dag som publiseringen av rapporten, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet at de har iverksatt oppgaven med å utforme en ny nasjonal strategi om sosiale helseforskjeller.

– Sosial ulikhet i helse er en etisk, velferdsmessig og økonomisk utfordring. Regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller, Målet er å sikre et bedre og mer bærekraftig samfunn for framtiden, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Regjeringen får internasjonale innspill til arbeidet. Gjennom Helsedirektoratet har de etablert et samarbeid, med et forskningsmiljø i London.

– Internasjonale perspektiv og en ekstern vurdering av den norske politikken vil hjelpe oss med å komme videre i arbeidet. Vi ønsker bedre kunnskap om hva som fører til ulikhet i det norske samfunnet, og treffsikre tiltak mot det, sier Kjerkol.