Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland på Arendalsuka. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: NTB
Brundtland angrer ikke på strømliberaliseringen
Da Gro Harlem Brundtland (Ap) var statsminister, fikk Norge en ny energilov som betrakter elektrisk kraft som markedsvare. Det tror hun fortsatt var det rette.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Energiloven ble vedtatt med bredt flertall i Stortinget under Jan P. Syses regjeringstid i 1990, men trådte i kraft 1. januar 1991, da Brundtland igjen var blitt statsminister.
– Når man ser på dagens strømsituasjon, er det noe du ville gjort annerledes med den energiloven?
– Det tviler jeg på. Det var såpass bred oppslutning om hovedtrekkene i loven, sier hun til NTB under et arrangement på Arendalsuka.
Hun sier Norge trolig stort sett har hatt nytte av hovedtankegangen bak loven, som gjorde Norge til en del av et felles nordisk og europeisk marked for kraft. Store norske leksikon beskriver den norske energiloven fra 1990 som «en av dem som gikk lengst i liberalisering og frislipp av elektrisitetsomsetningen» på det tidspunktet.
– Men det betyr ikke at det ikke er mange mekanismer og regelverk som kan videreutvikles flere tiår etterpå, sier den tidligere statsministeren.
Under en panelsamtale onsdag la Brundtland til at hun ikke ville byttet plass med dagens statsminister, Jonas Gahr Støre (Ap). 83-åringen var statsminister i 1981, 1986–89 og 1990–96.
