75 år siden Thor Heyerdahl og Kon-Tiki gikk i land

7. august 1947 endte Kon-Tiki-flåten på et korallrev ved Raroia i Polynesia etter en seilas på nesten 8 000 kilometer over 101 dager. Den kjente arkeologen og eventyreren Thor Heyerdahl hadde endelig bevist sin teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerikas vestkyst.

Thor Heyerdahl holder en hai han har fisket ombord på Kon-Tiki. Foto: AP/NTB

Avvist av det vitenskapelige miljøet

Heyerdahl mente det måtte ha foregått en kulturoverføring fra Sør-Amerika til Polynesia før Christopher Columbus' tid. Det vitenskapelige miljøet fnøs av den norske eventyrerens hypotese.

En av dem, Herbert Spinden, gikk så langt som å utfordre Heyerdahl: «Jada, få se hvor langt du kommer deg med å seile fra Peru til Sør-Stillehavet på en balsaflåte!»

Heyerdahl tok utfordringen til seg og begynte umiddelbart å planlegge ekspedisjonen som skulle ta ham og et mannskap over Stillehavet på deres egen balsaflåte.

28. april 1947, satt et mannskap på fem av gårde fra kysten av Peru.

Gjennom personlige kontakter i det amerikanske militæret hadde Heyerdahl fått tak i alt fra soveposer, feltrasjoner, solkrem og hermetikk, til navigasjonsinstrumenter og radioutstyr.

Mannskapet

Heyerdahl hadde blitt kjent med nesten samtlige av mannskapet under andre verdenskrig, i Little Norway, en militærbase som drev med flyveopplæring for nordmenn i Canada.

Erik Hesselberg (1914-1972) var utdannet maler fra Hamburg og hadde vært til sjøs i mange år tidligere. Han var den eneste om bord som kunne navigere, og for øvrig han som malte den store røde Kon-Tiki-figuren på seilet.

Knut Haugland (1917-2009) var offiser i Hæren og hadde hatt en avgjørende rolle i slaget om tungtvannet under andre verdenskrig. Haugland var en av to radiotelegrafister om bord Kon-Tiki.

Heyerdahl samlet balsa-tre i Ecuador og sjøsatte Kon-Tiki i Peru. Fra venstre: Thor Heyerdahl, Bengt Danielson, Erik Hesselberg, Torstein Raaby, Herman Watzinger og Knut Haugland. Foto: AP/NTB

Thorstein Raaby (1918–1964) var mannskapets andre radiotelegrafist og hadde vært agent for britiske Secret Intelligence Service. Også han jobbet i Forsvaret.

Herman Watzinger (1916–1986) avbrøt doktorgradstudiene i Trondheim, for å bli med på ferden. Han var ansvarlig for meteorologiske og hydrografiske målinger underveis.

Bengt Danielsson (1921–1997) ble hyret på i Peru som stuert, med ansvar for daglige matrasjoner. Han var den eneste av mannskapet som snakket spansk, og ble brukt som tolk. Svenske Danielsson var den eneste Heyerdahl ikke kjente fra før.

Oppkalt etter Inkarikets solkonge

Flåten ble døpt «Kon-Tiki» etter inkafolkets solkonge og yppersteprest med samme navn. Ifølge sagnet levde Tiki og hans folk et fredelig liv ved Titicacasjøen i Peru, der de en dag ble overfalt og nesten utryddet av en nabostamme.

Bare Kon-Tiki og hans nærmeste menn overlevde. De tok seg ned til havet, der de flyktet på en balsaflåte til Polynesia. Ifølge Thor Heyerdahl er sagnets Kon-Tiki derfor stamfar til Polynesias befolkning. Dette var en teori eventyreren hadde grunnet på helt siden oppholdet på stillehavsøya Fatu Hiva.

(Saken fortsetter under bildet.)

Balsaflåten Kon-Tiki kommer tilbake til Oslo etter å ha vært utlånt til en utstilling i Paris. Her ser vi flåten blir heist i land på Huk. Flåten nådde Polynesia etter 101 dagers seilas. Foto: Aktuell/NTB

Flåten var bygget av balsatre. Det var verken blitt brukt spiker eller ståltråd for å sette trestokkene sammen, bare tau av hamp. Bambusrør, bananblad og noen få fureplanker var de andre byggematerialene som ble benyttet. Fartøyet skulle nemlig være en nøyaktig kopi av inkaenes balsaflåter.

53 år siden månelandingen: Her er seks fakta du ikke visste

LES SAKEN

Overfarten var unektelig krevende for alle om bord den lille flåten. Både fysisk, mentalt og emosjonelt, ifølge Kon-Tiki museet.

Plassen var liten og isolasjonen fra omverdenen ekstrem. De ble utsatt for uvær og haiangrep.

Navigatøren, Erik Hesselberg, kunne spille gitar og han sørget for musikk og god stemning under den krevende og strabasiøse overfarten.

Oscar-belønnet film

Underveis dokumenterte mannskapet ferden med et 16mm filmkamera.

Den ferdige filmen, som ble hetende «Kon-Tiki» vant Oscar-prisen for beste dokumentarfilm i 1951. Dette er den eneste norske filmen som har mottatt utmerkelsen. Dokumentaren vises kontinuerlig på Kon-Tiki-museet på Bygdøy.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det var celebert selskap på Kon-Tiki-dokumentarens premiere: Kronprinsesse Märtha (nr.2 fra h.) sammen med prins Harald (midten) og prinsesse Ragnhild (nr.2 fra v.)- Foto: NTB

Heyerdahls bok, «Kon-Tiki ekspedisjonen», utgitt i 1948, har på sin side blitt oversatt til mer enn 70 språk, og titalls millioner eksemplarer er solgt til dags dato.

I 2012 lagde Joachim Rønningen og Espen Sandberg en spillefilm om ferden, med kjente norske skuespillere i hovedrollene. Filmen ble jevnt over godt mottatt av filmkritikere og ble en av de best besøkte norske filmer gjennom tidene. Også denne filmen ble nominert til Oscar-prisen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Fra den røde løper under åpningen til filmen Kon-Tiki fra 2012. Skuespillerne fra v.: Anders Baasmo Christiansen (Watzinger), Agnes Kittelsen (Liv Heyerdahl) og Pål Sverre Hagen (Heyerdahl), Tobias Santelmann (Haugland), Odd Magnus Williamson (Hesselberg), Gustaf Skarsgård (Danielsson) og Jakob Oftebro (Raaby). Foto: NTB

Kontroversene har blomstret opp igjen

Mens Kon-Tikis ferd var et interessant eksperiment som demonstrerte Heyerdahls teori om de polynesiske flåtenes sjødyktighet, er hans befolkningsteori betvilt av antropologer i ettertid.

På 1990-tallet fant DNA-tester ut at polynesiere hadde flere fellestrekk med folk fra Sørøst-Asia enn med folk fra Sør-Amerika, noe som antas å bevise at deres forfedre mest sannsynlig kom fra Asia.

Det skal likevel sier at Thor Heyerdahl skal ha hevdet at det kan ha vært en utryddet befolkning på Polynesia som stammet fra Sør-Amerika.

I henhold til enkelte polynesiske legender var Polynesia opprinnelig befolket av to folkeslag, de såkalte lang-ørede og de kort-ørede, ifølge Heyerdahl. I en blodig krig ble hele den lang-ørede befolkning utryddet og de kort-ørede overtok eneherredømme over Polynesia.

Kilder: Wikipedia, SNL, Kon-tiki.no

Adolf Hitler bestemte seg for invadere Sovjetunionen

LES SAKEN