Samordna opptak 2022:Flere studiesøkere fikk plass på førstevalget – langt færre søkte sykepleie

Universitetet i Oslo har fortsatt de mest populære studiene.
Universitetet i Oslo har fortsatt de mest populære studiene. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke siden 2005 har større andel av søkerne til høyere utdanning fått tilbud om plass på førstevalget sitt. Over 60 prosent har fått plass der de helst ville.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tall fra Samordna opptak viser at 105.216 søkere har fått tilbud om studieplass i hovedopptaket, og av dem har 64.744 fått tilbud om plass på førstevalget. Det betyr en økning i antallet som fikk tilbud på førstevalget, selv om antallet søkere har falt kraftig.

– Den store trenden er at vi etter to år med pandemi er tilbake på 2019-nivå i antall søkere. Det er nok blant annet fordi situasjonen på arbeidsmarkedet er mye bedre, og fordi det igjen er mulig å reise og studere i utlandet, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til NTB.

Til sammen 133.592 personer søkte høyere utdanning gjennom Samordna opptak i år, mot 152.730 året før. I fjor var det 60.966 som fikk tilbud om plass på førstevalget sitt.

– Kommer til å mangle kompetanse

– Vi har et tilbud som treffer befolkningen i rimelig stor grad, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier en høyere andel søkere i relevante utdannings- og kompetansetilbud er et av svarene på en stor utfordring Norge står i.

– Det store bildet er at vi kommer til å mangle kompetanse innen mange fag i både offentlig og privat sektor, sier han.

Det dreier seg om en demografisk skvis fra begge sider: Barnekullene blir mindre, samtidig som andelen eldre i det norske samfunnet blir større. De fleste europeiske land står i en lignende situasjon, slik at tilgangen til europeisk arbeidskraft ikke kommer til å øke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange nettstudenter

I år er det bare 15.982 kvalifiserte søkere som står uten tilbud, mot 27.875 året før. Det er bare 62.500 studieplasser, men Samordna opptak og studiestedene vet av erfaring at mange takker nei, eller takker ja og likevel lar være å møte opp. Derfor sender de ut langt flere tilbud om plass enn det faktisk er studieplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En merkbar trend er økningen i antallet søkere til nettstudier og deltidsstudier. På slike studier foregår all undervisningen på nett. Såkalte samlingsbaserte studier, der mesteparten av undervisningen er på nett, men studentene møtes til et visst antall samlinger per semester, er også svært populære. Det tilbys 84 nettbaserte studier, en økning på ti fra året før, med til sammen 4.540 tilbud om plasser.

– Det er en utvikling vi har sett over flere år, som har vært sterkere under pandemien. Voksne søkere velger den typen studier i større grad. De har ofte en jobb, bosted og familie de ikke kan forlate, sier Skule.

– De trenger tilbud som er skrudd sammen på en annen måte, framfor de vi tenker på som typiske studenter, sier Borten Moe.

Honoursprogram og medisin

Som i fjor er det honoursprogrammet i realfag på Universitetet i Oslo som har høyest poengkrav for førstegangsvitnemål – altså de som søker direkte fra videregående.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der kreves det 63 poeng – altså må man ha tilleggspoeng selv om man får karakteren seks i alle fag og eksamener på videregående.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den ordinære kvoten er det medisinstudiet på Universitetet i Oslo som topper. Ønsker man å starte på høsten, må man ha 69,6 poeng.

Norsk studentorganisasjon (NSO) understreker at de er fornøyd med at det blir flere studenter i Norge, men advarer også om det de kaller et karakterjag, som resulterer i at mange tar opp fag de allerede har fullført fra videregående for å bedre mulighetene sine.

– Det er dyrt og tidkrevende både for den enkelte, for samfunnet og bidrar til økte forskjeller. Alle skal ha lik rett og mulighet til utdanning, men ikke alle har tid og råd til å ta opp fag. Vi ser behovet for å gjøre endringer ved dagens opptakssystem, slik at karakterjaget ikke fortsetter å øke, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fall i sykepleiestudier

Nedgangen i antallet søkere totalt går blant annet utover søkingen til sykepleiestudier. 10.223 hadde sykepleiestudier på førstevalg, noe som er det laveste siden 2013, mot 13.209 året før. Antallet søkere til sykepleiere har falt de siste årene, med unntak av et lite hopp mellom 2019 og 2020.

– Det er 5.200 plasser på sykepleiestudier, så det er fortsatt langt flere søkere enn plasser, sier Skule.

Tollstudiet i Stavanger er, i likhet med året før, studiet med flest søkere målt opp mot antallet plasser. 1.172 personer har søkt studiet på førstevalg, mens det kun er 60 planlagte studieplasser, noe som gir 19,5 søkere per plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

43,1 prosent av søkerne søker seg til hjemfylket sitt, som er et fall fra 45 prosent året før.

Også på lærerstudiene er det færre søkere som har fått tilbud om studieplass. Samtidig er det 1.038 studenter som fikk tilbud om plass på grunnskolelærer- eller lektorutdanning som ikke ville fått plass i fjor. Siden den gang har nemlig regjeringen fjernet kravet om karakteren 4 i matematikk og erstattet med et kombinert krav om 3 i matematikk og norsk, samt 40 skolepoeng.

– Jeg er glad for at vi allerede ser stor effekt av at vi fjernet firerkravet. Regjeringen har åpnet for flere gode søkere – vi stenger ikke noen ute på grunn av karakteren i ett fag, sier Borten Moe i en pressemelding.