Nå er det menn som lever stadig lenger

Menn og kvinner har fått en mer lik livsstil. Dette kan være årsaken til at menn nå er i ferd med å nå kvinnene igjen i levealder.
Menn og kvinner har fått en mer lik livsstil. Dette kan være årsaken til at menn nå er i ferd med å nå kvinnene igjen i levealder. Foto: Shutterstock/NTB

Lenge har kvinner levd mye lenger enn menn her i landet. Nå er menn i ferd med å ta igjen kvinnene.

I 2021 var forventet levealder for menn 81,6 år.

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år.

Dette er en ekstrem forskjell fra 1970, da menn i gjennomsnitt levde til de var rundt 70 år.

Også kvinner kan forvente å leve mange flere år. Men forskerne tror de vil få en litt svakere utvikling.

I 2021 levde en norsk kvinne i gjennomsnitt til hun var 84,7 år.

Om rundt 30 år kan kvinner forvente å leve til de er 91 år.

Var rundt sju års forskjell

Det har vært en økning i forventet levealder i befolkningen hvert år så lenge SSB har tall for dette.

Men rundt 1950 skjedde det noe. Da begynte levealderen mellom menn og kvinner å skille seg fra hverandre.

Menns levealder ble stående stille og gikk dels ned. For kvinner var utviklingen bedre.

På 1970 var forskjellen i levealder rundt sju år mellom kjønnene.

– Skyldes nok livsstilsendringer

De siste årene har menn imidlertid begynt å hale innpå kvinnene i levealder.

– Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås.

Hun er en av tre forskere fra Statistisk sentralbyrå som la fram den nasjonale befolkningsutviklingen på et seminar i Oslo den 5. juli.

At dette skjer, er ikke spesielt internasjonalt, forteller Tømmerås.

– Historisk har kvinner alltid ligget litt over menn i forventet levealder. Gapet som vi hadde rundt 1970-tallet, er mer oppsiktsvekkende enn at det nå begynner å normalisere seg.

SSB-forskerne Stefan Leknes (t.v), Ane M. Tømmerås og Sturla A. Løkken la fram framskrivinger om nasjonal og kommunal befolkningsutvikling denne uken. Foto: Siw Ellen Jakobsen
SSB-forskerne Stefan Leknes (t.v), Ane M. Tømmerås og Sturla A. Løkken la fram framskrivinger om nasjonal og kommunal befolkningsutvikling denne uken. Foto: Siw Ellen Jakobsen

Mange flere blir riktig gamle

Mange flere både menn og kvinner kommer til å bli riktig gamle i 2060.

I dag er det rundt 700.000 personer som er over 70 år eller eldre. I 2060 tror forskerne at dette tallet nærmer seg 1,4 millioner.

Og det er særlig de aller eldste det blir flere av.

De tror at det blir tre ganger så mange 80 pluss og fire ganger flere 90-åringer.

Mange flere gamle innvandrere

Sammensetningen av de eldste i samfunnet vil bli ganske annerledes enn den er i dag, mener forskerne.

Når folk født her i Norge bikker over 90 år i 2060, vil en langt større andel av deres jevnaldrende komme fra andre kulturer.

I dag er innvandrerbefolkningen ganske ung, sammenliknet med de som er født i Norge. Bare 5 prosent er over 70 år.

I 2060 vil denne andelen nærme seg 25 prosent, ifølge beregningene.

– Vi får et mye større mangfold i den godt voksne befolkningen, sier Tømmerås.

I Oslo vil det lenge være flest unge

Hele Norge får en eldre befolkning. Men det skjer ikke likt overalt.

– Mange unge mennesker flytter fra distriktene og til mer sentrale strøk og får sine barn der. Derfor blir befolkningen i distriktene stadig eldre, ettersom det er lite påfyll av barn og yngre folk, sier Sturla Løkken.

Mønsteret forsterkes av at folk lever stadig lenger på grunn av økt forventet levealder.

Allerede i 2019 fikk Innlandet flere eldre enn unge personer.

Nordland fikk det i 2022.

Vestfold og Telemark er ventet å nå dette punktet i 2024, mens Møre og Romsdal og Troms og Finnmark er forventet å komme dit i 2026.

Oslo har en ung befolkning og er først forventet å nå dette punktet i 2046.

Det er stor forskjell i Norge på når antall eldre passerer antall yngre. Illustrasjon: SSB
Det er stor forskjell i Norge på når antall eldre passerer antall yngre. Illustrasjon: SSB


Om 30 år vil flere dø enn fødes

Om mindre enn 30 år vil det dø flere enn det fødes i Norge hvert år.

Etter den tid er det bare innvandringen som vil bidra til at befolkningen vokser.

Men innvandringen vil bli lavere i fremtiden, tror SSB-forskerne.

De anslår at det vil komme rundt 11. 000-12-000 innvandrere hvert år til Norge. Dette er ganske mye lavere enn på midten av 2000-tallet.

– Aldring skjer ikke bare i Norge. Det skjer i hele verden. De som kommer som innvandrere til et land, er oftes unge. Vi tror derfor at det er færre som vil forlate sitt eget land i framtiden, sier forsker Stefan Leknes.

Innvandring er mest usikkert

Forskerne presiserer at innvandring er det mest usikre i modellene deres.

– Vil klimakrisen før til mer innvandring til Norge i fremtiden? Blir det med noen nye land i EU? Dette og andre ting kan få noe å si for innvandringen til Norge, sier Leknes.

I år har det vært særlig krevende for forskerne å lage framskrivingene. Krigen i Ukraina er en usikker faktor.

De legger til grunn i modellene sine at det fortsatt vil komme ukrainske flyktninger hit neste år.

Kilder:

Ane M. Tømmerås og Michael J. Thomas: Nasjonale befolkningsframskrivinger 2022, SSB-rapport juli 2022

Stefan Leknes og Sturla A. Løkken: Befolkningsframskrivinger for kommuner 2022, SSB-rapport juli 2022

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).