Økonomer ber myndighetene droppe biodrivstoffkrav

Produksjon av blant annet raps til biodrivstoff legger beslag på store arealer med matjord. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB
Produksjon av blant annet raps til biodrivstoff legger beslag på store arealer med matjord. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske krav til biodrivstoff i diesel og bensin legger beslag på mer matjord enn hveteproduksjonen vår, ifølge tre økonomer, som ber om at kravet kuttes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge de tre økonomene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) importerte Norge 168 millioner liter konvensjonelt biodrivstoff i 2020. Rundt 70 prosent av dette er basert på raps, mens resten i hovedsak er laget av mais og soya.

Omregnet til hvete tilsvarer dette rundt 430.000 tonn, ifølge økonomene. Det er rundt 30 prosent mer enn Norges hveteproduksjon i 2020, skriver Nationen.

– Vi stiller spørsmål ved om det er rett å bruke mat til drivstoff i en situasjon der vi står overfor en potensiell hungersnød. Etisk og moralsk er det problematisk å ha et krav til innblanding av biodrivstoff som gir slike konsekvenser, sier professor og siviløkonom Ole Gjølberg ved NMBU til Nationen. Sammen med kollegene Torun Fretheim og Marie Steen skrev han nylig en kronikk om temaet i Aftenposten. Kornprisene i verden har steget kraftig, og ifølge FN står 46 millioner mennesker i fare for å sulte.

I dag er det krav om 24,5 prosent biodrivstoff i diesel og bensin, samt 0,5 prosent i flydrivstoff. De tre økonomene ber regjeringen revurdere kravet. Gjølberg mener at det i det minste bør fjernes midlertidig.

– Så kan man heller ta en diskusjon om hvorvidt kravene bør fjernes permanent, sier han.