Dårlig skrift gir matsvinn og allergiproblemer

Hvis holdbarhetsdatoen er vanskelig å lese, kan det hende at kjøtt eller andre varer går rett i søpla hos forbrukeren. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Hvis holdbarhetsdatoen er vanskelig å lese, kan det hende at kjøtt eller andre varer går rett i søpla hos forbrukeren. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB

For liten eller for svak skrift på matvarer gjør at vi kaster for mye mat. Mange har også fått i seg mat de ikke tåler, ifølge Blindeforbundet.

I en undersøkelse utført av Opinion, svarer 11 prosent at de selv har spist mat de er allergiske mot, eller de har gitt mat til andre som var allergiske, fordi de ikke kunne lese hva varen inneholdt.

Åtte av ti sier de kaster mat de ellers kanskje ville brukt fordi holdbarhetsdato eller annen informasjon var uleselig.

Blindeforbundet akter å gjøre noe med problemet gjennom kampanjen «Opp med skrifta!».

– Produsentene må lytte og ta ansvar. Vi skal gjøre dem oppmerksomme på problemet og kreve endring, sier forbundets leder Terje André Olsen.

Avisa Dagen har studert kommentarfeltet til kampanjen på Blindeforbundets Facebook -side, hvor folk engasjerer seg sterkt:

«Har lenge irritert meg over uleselig datostempling. Må lete med lys og lykte for å finne den, og de finnes på de mest usannsynlige plasser. Virker som vi helst ikke skal finne den», skriver en kvinne.

Forbundet har flere tips for å få opp lesbarheten: Stor nok skrift, god kontrast mellom skrift og bakgrunn og enkelt språk. Dessuten må det være mulig å komme helt inntil det som skal leses, og det må være godt lys i butikken.