Slik kan hjerterytmen se ut hos en person med hjerteflimmer. Normal hjerterytme til venstre. Foto: Lightspring / Shutterstock
Flere bør få blodfortynnende medisin for å hindre hjerneslag
Langt flere av dem som risikerer hjerneslag går nå på blodfortynnende medisin enn tidligere. – Men det er fortsatt pasienter i Norge med hjerteflimmer som ikke får medisin etter retningslinjene, sier forsker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hjerteflimmer øker risikoen for å få hjerneslag. Men mange aner ikke at de har det.
Hos mange blir det først avdekket når de blir innlagt med hjerteinfarkt.
I 2013 avdekket norske forskere at en stor andel pasienter med hjerteflimmer her til lands ikke ble behandlet med medisiner som kan forebygge hjerneslag.
Nå har forskerne gjort en ny, omfattende studie av tilstanden seks år senere.
– Det har vært en stor forbedring. Nå blir langt flere satt på forebyggende medisin, sier spesialist i hjertesykdommer Jarle Jortveit til Forskning.no.
Men det er fortsatt mer å hente for å hindre at flere pasienter får hjerneslag, understreker Jortveit.
Han er seksjonsoverlege og forsker ved Sørlandet sykehus, Arendal.
Hjerteflimmer gir økt risiko for sykdom og død
Ved hjerteflimmer slår hjertet ujevnt, som kan føre til at det dannes blodpropper. De kan løsne og vandre opp til hjernen og forårsake hjerneslag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTilstanden har sammenheng med økt risiko for hjerneslag og økt dødelighet.
Hver dag får åtte nordmenn hjerneslag på grunn av atrieflimmer.
Derfor anbefaler ESC, den europeiske organisasjonen for kardiologer, sterkt å behandle pasientene med antikoagulerende midler.
Men tidligere studier har vist at leger ikke følger retningslinjene godt nok.
En av tre eldre kan få det
En av tre middelaldrende personer kan utvikle hjerteflimmer i løpet av livet.
Jortveit og hans kolleger har tatt for seg alle de drøyt 8.000 pasientene som ble registrert med hjerteflimmer i det norske hjerteinfarkt-registeret NORMI mellom 2013 og 2019.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette gjaldt dem som fikk EKG-bekreftet diagnosen atrieflimmer ved innleggelse på sykehus for hjerteproblemer.
I 2013 sto drøyt 40 prosent av disse på Marevan eller annen blodfortynnende medisin da de ble lagt inn.
Artikkelen fortsetter under annonsenMange vet ikke at de har hjerteflimmer
– Hovedgrunnen til at under halvparten gikk på blodfortynnende da de ble innlagt, er nok at mange hadde hjerteflimmer uten å vite om det, forklarer Jortveit.
Like bekymringsfullt var det at bare 55 prosent fikk blodfortynnende medisin i tiden etterpå.
– Det var overraskende få som fikk anbefalt slik medisin for ni år siden, sier Jortveit.
At over 40 prosent ikke fikk forebyggende behandling sto i kontrast til de klare anbefalingene om antikoagulerende behandling av hjerteflimmer.
En voldsom forbedring
Nå har forskere sjekket registeret på nytt. De ville se om legene følger anbefalingene bedre.
For det første brukte flere, om lag 55 prosent, blodfortynnende medisiner ved innleggelse i 2019.
Det var også flere som ble utskrevet fra sykehus med resept på lommen. Andelen hadde økt jevnt hvert år siden 2013.
– I 2019 var andelen steget til 78 prosent, en økning på 20 prosentpoeng på seks år. Det er en voldsom forbedring, fastslår Jortveit.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det er fortsatt rom for ytterligere innsats, understreker han.
– Fortsatt er det en vei å gå når over 20 prosent fortsatt ikke får foreskrevet anbefalt forebyggende behandling, sier hjertespesialisten.
Grafen viser andelen av pasienter med hjerteflimmer som fikk blodfortynnende medisin mellom 2013 og 2019. Blå linje viser andelen som brukte medisinen da de ble innlagt med akutt hjerteinfarkt, og den røde linjen viser andelen da de ble utskrevet fra norske sykehus. (Illustrasjon: Open Heart)
Bedre medisiner er utviklet
En grunn til at så lav andel gikk på blodfortynnende før, kan være at de gamle medisinene var vanskelige å dosere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I 2013 hadde vi stort sett bare Marevan. Den hadde et smalt terapeutisk vindu, ved at man lett kunne få for lav eller for høy dosering, forklarer Jortveit.
Om man fikk for høy dose, kunne det lett føre til økt blødningsrisiko. Og lav dose kunne gi liten antikoaguleringseffekt.
– De siste årene har vi fått tryggere og bedre medisiner, som kalles NOAC, fra novel oral anticoagulants, forklarer han.
Disse er enklere å dosere og er tryggere i bruk fordi de gir lavere blødningsrisiko.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2019 gikk 90 prosent av dem som fikk medisin mot hjerteflimmer, på såkalte NOAC og DOAC, mens bare 10 prosent gikk på Marevan.
Skal teste mer behagelig hjertesensor
Ved mistanke om uregelmessig hjerterytme kan en hjertespesialist utstyre deg med en bærbar EKG som registrerer hjerterytmen over et døgn.
11 prosent av innlagte hjertepasienter hadde hjerteflimmer
Studien omfatter drøyt 8.500 personer som ble registrert med atrieflimmer, eller hjerteflimmer, i Norge mellom 2013 og 2019.
Dette utgjør 11 prosent av alle drøyt 78.000 som havnet i registeret på grunn av hjerteinfarkt i perioden.
Tallene gjelder EKG-bekreftet diagnose ved sykehusinnleggelse.
Andelen med hjerteflimmer er nokså stabilt år for år.
(Kilde: Time trends in adherence to guideline recommendations for anticoagulation therapy in patients with atrial fibrillation and myocardial infarction. Open Heart)
Akkurat nå pågår en norsk studie der en nyutviklet, kroppsnær og mer behagelig hjertesensor skal testes ut.
Forskning.no har omtalt pilotstudien, som viste at flere fikk påvist hjerteflimmer enn ved bruk av dagens standardutstyr.
I tillegg fikk brukervennligheten på den nye sensoren høy score blant deltakerne.
– Resultatene viser at den nye sensoren oppdaget forstyrrelser i hjerterytmen minst like godt som Holter-systemet, forteller Edvard Liljedahl Sandberg til Forskning.no.
Studien inngår i hans doktorgradsavhandling ved Sørlandet Sykehus, Arendal.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnik kilde til forskning
Jortveit får ikke fullrost det norske hjerteinfarkt-registeret NORMI, som er en del av det norske registeret for hjerte- og karsykdommer.
– Vi forskere er veldig heldige som har denne unike kilden til forskning, sier han.
Alle pasienter som havner på norske sykehus med et hjerteinfarkt havner i registeret. Forskning på disse pasientene sammenholdt med andre nasjonale registre, gir studier en helt annen styrke og tyngde enn studier i andre land, mener han.
Referanse:
J. Jortveit mf: Time trends in adherence to guideline recommendations for anticoagulation therapy in patients with atrial fibrillation and myocardial infarction. Open Heart, 22. mars 2022.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
