Støre vurderer å gi tyngre våpen til Ukraina

Tirsdag møtte statsministeren i Stortinget for å redegjøre om krigen i Ukraina. Der gjorde han det klart at Norge vil fortsette å hjelpe de ukrainske styrkene.

– I tida framover vil de ukrainske styrkene ha behov for mer våpen for å stå imot angrepene i øst og sør. De vil ha behov for tyngre og mer avanserte våpensystemer. Norge bidrar, sa Støre.

– Vi jobber tett med Ukraina og allierte for å sikre god koordinering av leveranser av våpen. Ytterligere direkte donasjoner av tyngre våpen fra Norge til Ukraina er til løpende vurdering – og gjennomføring, sa han.

Pengebidrag

Av sikkerhetshensyn blir våpenleveransene ikke omtalt offentlig før våpnene er på plass.

Støre ville derfor ikke si noe om hvilke våpen Norge kan komme til å levere framover. Men flere leveranser er allerede gjennomført:

Rørt Støre fortalte om flyktning som hadde lært seg «venn» og «forelsket» på norsk

LES SAKEN

– Vi har donert 4.000 panservernraketter av typen M72 og rundt 100 luftvernmissiler av typen Mistral. Disse våpnene er kommet frem og overlevert de ukrainske styrkene, sa Støre.

I tillegg har Norge donert bekledning og utrusning.

Støre konkretiserte samtidig pengebidraget som regjeringen har varslet til et britisk våpenfond for Ukraina.

– Vi vil foreslå å bevilge 400 millioner kroner til en britiskledet mekanisme for innkjøp av våpen og militært materiell til Ukraina, sa Støre.

Denne pengestøtten, forklarte han, skal gjøre det mulig for Norge å støtte Ukraina med materiell som det norske Forsvaret selv ikke har eller har mulighet til å avse uten å svekke norsk forsvarsevne.

Støtter Nato-utvidelse

En annen konsekvens av krigen er at Sverige og Finland kan være på vei inn i Nato allerede til sommeren.

Svensk og finsk Nato-medlemskap har full støtte fra Norge og vil åpne for et vesentlig dypere nordisk forsvarssamarbeid, fastslo Støre.

– Det vil styrke den nordiske stemmen i alliansen. Det vil også åpne for vesentlig dypere nordisk forsvarssamarbeid. Svensk og finsk Nato-medlemskap er derfor i Norges sikkerhetspolitiske interesse.

Jonas Gahr Støre slår alarm om usannheter

LES SAKEN

Støtter dialogforsøk

I redegjørelsen viste Støre til at krigen nå er på vei inn i en ny fase. Der vil Russlands president Vladimir Putin sannsynligvis forsøke å styrke Russlands stilling på bakken i de østlige og sørlige delene av Ukraina, muligens helt mot havnebyen Odesa og grensa til Moldova i sørvest.

I denne fasen synes det svært krevende å få en slutt på krigen, advarte Støre.

– De sjokkerende og stadig sterkere bevisene på grove krigsforbrytelser, fra Butsja i nord til Mariupol i sørøst, gjør det også stadig vanskeligere å opprettholde kontakt med president Putins regime, sa han.

Russlands utenriksminister: Tror det er en fare for tredje verdenskrig

LES SAKEN

Men noen kanaler må holdes åpne, la statsministeren til. Han ga derfor uttrykk for støtte til FN-sjef António Guterres' tur til Moskva for å møte Putin.

– Ingen av oss som forsøker, har illusjoner om at samtalen i seg selv leder til forandring – enten det tas kontakt med Moskva fra New York, Berlin, Paris, Tel Aviv, Ankara, Helsingfors eller Oslo, sa Støre.

– Vi måler Russland på hva de gjør på bakken, ikke hva de sier på telefon.

Ser svakheter i russisk forsvar

Ifølge Støre kan det fortsatt bli verre før det blir bedre i Ukraina.

Men Russland nådde med stor sannsynlighet ikke sine mål i krigens første fase, påpekte han.

– De har ikke inntatt hovedstaden Kyiv eller avsatt Ukrainas lovlig valgte regjering. De har lidd store tap av soldater og materiell, sa Støre.

– Krigen har avdekket store svakheter i det russiske forsvaret – innen etterretning, samvirke mellom forsvarsgrener, logistikk og ledelse og motivasjon for russiske styrker.