Havet vil stige minst rundt Oslofjorden og i deler av Nordland

I Norge er vi så heldige at landhevingen som fortsatt pågår etter siste istid, vil oppveie en del av den globale havnivåstigningen.

Men dette varierer mye avhengig av hvor i landet du bor.

Kartverket har nå beregnet hvor mye havet vil stige langs ulike deler av norskekysten fram mot år 2100.

De har laget kart, der du selv kan bestemme på hvilket sted langs kysten av Norge du vil se fremtidig havnivå og kommende stormflo-nivå.

Stormflo oppstår når været gjør at vannet stiger ekstra mye. En kombinasjon av høyvann, lavtrykk og vind presser store vannmasser inn mot land, og dermed hever vannstanden langt utover det normale.

I Oslo vil deler av Bjørvika og Operaen bli stående under vann ved en ekstrem stormflo i 2090. Men havet stiger ikke like mye i Oslo som i Stavanger. I hovedstaden vil kun én kvadratkilometer land og bare rundt 550 bygninger bli oversvømmet. Det er langt mindre skader enn i andre kystkommuner. (Fra Kartverkets havnivåkart)

Havet tar mer plass

I et varmere klima – med smelting av isbreer og økte havtemperaturer – vil høyden på verdenshavene stige.

Smeltende isbreer gjør at det blir mer vann i havet. Økte havtemperaturer gjør at volumet på vannet blir større, og havet må ha mer plass.

Kartverkets ferskeste data for fremtidig havnivå viser at vi får størst havnivåstigning på Sørlandet, i Rogaland, på Vestlandet, i Lofoten og i Finnmark.

Det er når stormflo inntreffer at stigende havnivå kan bli et stort problem langs kysten av Norge.

Kartverket varsler at de i 2023 kan komme med enda sikrere framskrivinger av den forventet havnivåstigningen.

Et klimapåslag

Myndighetene er opptatt av at kystkommunene framover må ta høyde for det som kalles et klimapåslag.

Dette påslaget må legges oppå eksisterende vannstandsnivåer når kommunene og private virksomheter heretter planlegger veier, kaier og bygninger.

På kartene for havnivå hos Kartverket kan du legge inn stedsnavn langs hele norskekysten. Da får du opp tall for vannstand og for ekstreme høy- og lavvannsnivåer.

Svolvær i Lofoten ved 20-års stormflo i år 2090. Ved 20-års stormflo vil et areal på 14,4 km" og i alt 1443 bygninger i Vågan kommune bli stående under vann, ifølge Kartverket. Ved 200-års stormflo blir oversvømmelsene enda mer omfattende. (Fra Kartverkets havnivåkart)

Landhevingen

Havnivåstigningen vil ikke bli den samme over hele verden.

For Norges del er det for eksempel forventet, ifølge Kartverket, at vannets varmeutvidelse vil bidra til 10 centimeter høyere vannstand enn gjennomsnittet for verdenshavene.

Samtidig bidrar altså den norske landhevingen etter istiden til å redusere virkningen av havnivåstigning. Men effekten av dette er for eksempel større rundt Oslofjorden enn den er på Sørlandet.

Hvor mye klimagasser vi slipper ut og hva som blir den globale oppvarmingen fram mot år 2090, kommer selvfølgelig også til spille inn. Klarer vi å få til drastiske utslippskutt, kan havnivået faktisk komme til å synke noen steder langs norskekysten som i Oslofjorden og Trondheimsfjorden.

Havnivåstigningen rundt år 2090 ved tre ulike scenarier for klimagassutslipp. Havet vil stige mest på Sørlandet, Vestlandet, i Lofoten og Finnmark. (Grafikk: Kartverket)

Stormflo er farligst

Høyest vannstand inntreffer i forbindelse med stormflo.

Kartverket opererer med varsler for høyeste stormflo som kan opptre hvert 20 år og hvert 200 år.

I de mest ekstreme tilfellene kan vannstanden stige flere meter sammenlignet med middelvannstand.

Referanse:

Kartverket: Framtidig havnivå langs Norskekysten, 17.02.2022

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)