Norsk Folkehjelp skeptisk til UDIs anbudsordning for flyktningmottak

Hele 41 av 50 mottak for ukrainske flyktninger drives av kommersielle aktører, som Nasjonalt mottakssenter i Råde (bildet). Norsk Folkehjelp mener pris betyr mer enn kvalitet når UDI velger blant anbudene.
Foto: Javad Parsa / NTB
Hele 41 av 50 mottak for ukrainske flyktninger drives av kommersielle aktører, som Nasjonalt mottakssenter i Råde (bildet). Norsk Folkehjelp mener pris betyr mer enn kvalitet når UDI velger blant anbudene. Foto: Javad Parsa / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele 41 av 50 akuttmottak skal drives av kommersielle aktører. Norsk Folkehjelp mener penger betyr mer enn kvalitet for UDI.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så langt har UDI inngått 50 avtaler om akuttinnkvartering av ukrainske flyktninger. Lista er dominert av kommersielle aktører, med Hero Norge som den største, skriver Klassekampen.

Den humanitære organisasjonen Norsk Folkehjelp hadde drevet asylmottak i Norge i over 30 år da de satte strek i 2019.

– Vi opplevde at vi tapte flere anbud. Anbudsperiodene var også kortere. På et eller annet tidspunkt var det ikke forsvarlig. Det var altfor lite fokus på kvalitet og for mye på pris, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Nå skal likevel organisasjonen drifte et senter for akuttinnkvartering på Gardermoen. Dette er utenom anbudsrunden for de øvrige mottakene.

Regiondirektør Rune Holiløkk Vordahl i UDI sier at de nå har gått over til rammeavtaler for å sikre større forutsigbarhet både for driftsoperatør og for UDI som oppdragsgiver.

Han utelukker ikke at UDI kan vurdere en egen anbudsordning for ideelle aktører.