Havvindplan i kraftig motvind

Regjeringen lanserte fredag en plan for utbygging av havvind i Norge. Fra venstre: olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Regjeringen lanserte fredag en plan for utbygging av havvind i Norge. Fra venstre: olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: Beate Oma Dahle / NTB Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen går i gang med utbygging av havvind i Nordsjøen, men utsetter det vanskelige spørsmålet om utenlandskabler. Høyre kaller satsingen «en flau bris».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde onsdag tatt med seg tre statsråder til kaia på Vippetangen. Med Oslofjorden som kulisse lanserte de det de kalte en storstilt satsing på havvind.

Men Høyres Nikolai Astrup omtaler det hele som «en flau bris» og et industripolitisk mageplask, fordi ikke hele feltet Sørlige Nordsjø 2 skal bygges ut nå, men deles i to faser.

– En tapt mulighet for leverandørindustrien i hele Norge

Astrup mener havvindplanen er et tegn på at intern uenighet mellom Ap og Sp gir dårligere løsninger for landet, med henvisning til Senterpartiets motstand mot såkalte hybridkabler.

– Sørlige Nordsjø II halveres. Dette er en tapt mulighet for leverandørindustrien i hele Norge og må være pinlig for industripartiet Ap, som i månedsvis har snakket om hvordan havvind skal bli det nye industrieventyret i Norge, sier Astrup.

Under Høyre-regjeringen var det helt vindstille, parerer Støre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De satt i åtte år, og ikke en eneste vindmølle har kommet opp. Nå kommer arbeidet i gang, sier han.

Auksjon

Regjeringen vil først åpne en del av feltet kalt Sørlige Nordsjø 2 for utbygging og utlyser en auksjon i løpet av året, så snart rammene for auksjonen er klar. Utbyggingen vil gi cirka 7 terawattimer med strøm i året, noe som tilsvarer forbruket til 460.000 husholdninger. All kraften herfra skal sendes til Norge.

Andre fase av feltet Sørlige Nordsjø 2 er utsatt inntil regjeringen har tatt stilling til hvordan feltet skal kobles til strømnettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett er bedt om å utrede saken, inkludert spørsmålet om kobling til utlandet. Svarfristen er 1. oktober.

Regjeringen ber også NVE om å bruke det neste året på å identifisere flere havområder der det kan settes opp vindmøller. Fra før er også et område utenfor Haugesund, Utsira Nord, utpekt som egnet for utbygging for flytende havvind.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Vindmøller til havs har enormt potensial og kan sikre at verden greier omstillingen til ren energi, mener IEA. Her er Lillgrund Vindmøllepark utenfor Skåne i Sverige. Foto: Ty Stange / Ritzau scanpix / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Vindmøller til havs har enormt potensial og kan sikre at verden greier omstillingen til ren energi, mener IEA. Her er Lillgrund Vindmøllepark utenfor Skåne i Sverige. Foto: Ty Stange / Ritzau scanpix / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Ulønnsomt

Men på kaia i Oslo druknet nærmest regjeringens havvindplaner i journalistenes mange spørsmål om hybridkabler, som altså gjør at strøm kan sendes både til Norge og Europa.

De kommersielle aktørene har vært tydelige på at utbyggingen av feltet ikke vil være lønnsomt uten en slik oppkobling.

Spesielt i Senterpartiet er det motstand mot hybridkabler, og temaet er blitt stadig hetere med kraftig økende strømpriser i vinter. Men Støre avviser at spørsmålet er skjøvet på fordi det er vanskelig for regjeringen.

– Vi trenger kraft, men vi vil bruke tid fra i dag og fram til høsten på å utrede ulike nettløsninger, sier Støre til NTB.

Hvem betaler?

Under pressekonferansen økte vinden på mens de fire statsrådene måtte besvare spørsmål etter spørsmål, og særlig ett tema gikk igjen: Er det mulig å gjøre havvindutbyggingen lønnsom uten hybridkabler? Og hvor mye skal staten spytte inn for få fart på vindkrafteventyret?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når det skal være en auksjon, kan ikke vi tenke høyt rundt ulike tall. Det er et mål for oss å få kostnadene lavest mulig, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ligger til grunn at det ikke er norske forbrukere som skal ta den ekstra kostnaden, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap), som svar på spørsmål om det er aktuelt å øke nettleien.

– Vi er åpne for at det trengs et element av støtte fra staten for å komme i gang, men det er for tidlig å sette to streker under svaret, sier Støre til NTB.

– Må avlaste risikoen

På tampen av pressekonferansen var næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) krystallklar: All ny fornybar energi som havvind er alltid dyrt og ulønnsom i starten.

– Fellesskapet kommer til å risikoavlaste. Så skal vi risikoavlaste på en smart måte, vi skal bruke færrest mulig skattekroner, men tilstrekkelig til at det kommer i gang og skjer hurtig, sier han til NTB, før han tilføyer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så kommer denne teknologien til å bli lønnsom, det er jeg 100 prosent sikker på.

Skuffet SV

Men det er ikke bare den blå opposisjonen som er kritisk til planen regjeringen nå har lagt. Også samarbeidspartner SV er skuffet.

– Regjeringen har varslet en gigantisk havvindsatsing, som skulle gi selskapene beskjed om hvordan sikre lønnsom utbygging av havvind. Istedenfor kommer regjeringen med en utredning, en høring og finansiering i det blå, sier næringspolitisk talsperson og nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

MDG mener Senterpartiet har vunnet fram med sin proteksjonisme, og at det betyr subsidier – betalt av skattebetalerne og strømkundene.

– Det kommer industrien i Kyst-Norge til å tape på, og det kommer norsk energiproduksjon på lang sikt til å tape på, konstaterer Rasmus Hansson overfor NTB.