Forsvarssjefen: Russland posisjonert til å invadere hele Ukraina uten varslingstid

<p></p><p>– En ting er å vinne den innledende seieren, noe annet er å beholde kontroll. Viljen til å slåss i Ukraina opplever jeg som stor, det har jeg opplevd i møter med Ukrainas forsvarssjef, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Foto: Jil Yngland / NTB</p>
– En ting er å vinne den innledende seieren, noe annet er å beholde kontroll. Viljen til å slåss i Ukraina opplever jeg som stor, det har jeg opplevd i møter med Ukrainas forsvarssjef, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Foto: Jil Yngland / NTB Foto: NTB

Russland har nå kapasitet til å angripe og invadere Ukraina uten forvarsel, mener forsvarssjefen. Men ukrainerne har stor vilje til å slåss, påpeker han.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til NTB at han anser situasjonen på grensen til Ukraina nå som veldig alvorlig.

– Den russiske styrkeoppbyggingen er helt bevisst og noe som har skjedd over tid. Vurderingen vår er at Russland i dag er posisjonert til å gjøre en invasjon av hele Ukraina så å si helt uten varslingstid, sier Kristoffersen.

– Det aller farligste

Han sier at Forsvaret og Norges allierte har god oversikt over hva som skjer militært på russisk side.

– Styrkene som er bygd opp rundt Ukraina, er så stor at de egentlig har alle valg. Russland kan gjennomføre en større invasjon, noe som er det aller farligste, og har alle muligheter til å gjennomføre mindre aksjoner, sier Kristoffersen.

Det som er mer uklart, er hvor sannsynlig det er at det faktisk blir en væpnet konflikt i stor eller mindre skala. Det er det kanskje bare president Vladimir Putin som vet.

– Det er vanskelig å si, for den beslutningen der er det en veldig liten krets rundt Putin og kanskje bare han selv som sitter på. Men kapasiteten er til stede for å gjøre et angrep på Ukraina, hvis Putin skulle velge det, sier Kristoffersen.

Advarer mot feilgrep

Russland varslet nylig om at de vil gjennomføre flere store marineøvelser. På bildet er den 175 meter lange atomubåten Dmitrij Donskoj fotografert i 2017 på vei sørover langs norskekysten mot Østersjøen. Foto: Forsvaret / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Russland varslet nylig om at de vil gjennomføre flere store marineøvelser. På bildet er den 175 meter lange atomubåten Dmitrij Donskoj fotografert i 2017 på vei sørover langs norskekysten mot Østersjøen. Foto: Forsvaret / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Han advarer samtidig mot faren for at styrkeoppbygging på begge sider og for øvrig i Svartehavs-regionen, øker faren for at en konflikt starter ved et feilgrep.

Fra ukrainsk side ser vi reportasjer der soldatene hisser hverandre opp og kommer med uttalelser som at det Russland som skal frykte dem, ikke omvendt.

Kristoffersen sier at Russland har styrke til å kunne invadere hele eller store deler av Ukraina relativt lett, men at det er vanskelig å se for seg at de kan holde okkupasjonen uten å møte motstand over tid.

– Vanskelig å forstå hva man skal oppnå med et slikt militært angrep

– Med de styrkene Russland har bygd opp rundt Ukraina nå og med den betydelige luftkapasiteten de har, er det et styrkeforhold som favoriserer Russland. Men en ting er å vinne den innledende seieren, noe annet er å beholde kontroll. Viljen til å slåss i Ukraina opplever jeg som stor, det har jeg opplevd i møter med Ukrainas forsvarssjef blant annet, sier Kristoffersen.

– Det som er vanskelig å forstå, er hva man skal oppnå med et slikt militært angrep. Det ene er at det er en stor kostnad knyttet til det både humanitært og økonomisk. Og hva som skal være sluttresultatet, er vanskelig å forstå. Ukraina er et stort land med store styrker det og, så selv om en innledende seier ville gjort at de fikk militær kontroll over store deler av landet, er det vanskelig å se det holde over tid.

Russisk aktivitet i Østersjøen


De siste dagene har det også blitt observert økt russisk aktivitet i Østersjøen, mens russerne denne uken varslet at de vil avholde en større marineøvelse i alle farvann de er til stede i. Det gjelder også det nordøstlige Atlanterhavet, tett opp mot norsk farvann.

– Det vi oppfattet i Østersjøen, var en utseiling for å dra til Svartehavet, så det er nok i Russland sin interesse å isolere konflikten til Ukraina og ikke spille over til andre steder. De er nok tjent med å ha en så rolig situasjon i nord som mulig, sier Kristoffersen.

Marineøvelsen ble det ikke sendt varsel om til Norge fra russiske myndigheter. Det har gjentatt seg de siste årene at Norge varsler Russland om militærøvelser, mens Russland ikke varsler oss. Dialogen med Russland har ikke endret seg i vesentlig grad siden den ble tatt ned til et begrenset nivå etter annekteringen av Krim i 2014. I desember var imidlertid en norsk delegasjon på befaring på Kolahalvøya, mens russerne hadde en delegasjon i Norge.

– Vi har en profesjonell dialog med russerne i Nordflåten

– Vi ble ikke varslet om øvelsen av russerne på den måten vi har varslet dem, det er litt av det vi skulle ønske at russerne var litt flinkere til. Men samtidig er det veldig klart for oss at de har tenkt å seile til Norskehavet og området rundt England. Så får vi se om det stopper der, eller om de også er del av styrkeforflytningen til Svartehavet, sier Kristoffersen.

Kristoffersen sier at Norge kommer til å følge med på øvelsen på vanlig måte. Samtidig planlegger Norge øvelsen Cold Response, som Forsvaret har varslet russerne om.

– Vi har en profesjonell dialog med russerne i Nordflåten. Vi opplyste om Cold Response i mars og fikk ikke noen protester på det, sier Kristoffersen.

Svenske soldater i gatene – Norge holder øvelse

Russlands mobilisering ved Ukrainas grense og den økte spenningen mellom Russland og Nato har fått det svenske forsvaret til å øke sin synlige virksomhet, blant annet på Gotland. Forsvaret kaller det en beredskapsjustering. Foto: Karl Melander/tt / NTB
Russlands mobilisering ved Ukrainas grense og den økte spenningen mellom Russland og Nato har fått det svenske forsvaret til å øke sin synlige virksomhet, blant annet på Gotland. Forsvaret kaller det en beredskapsjustering. Foto: Karl Melander/tt / NTB

Bildene av svenske soldater som er beordret ut på patrulje i gatene på Gotland har fått stor oppmerksomhet den siste uken. Norge gjør ikke lignende synlige grep, men Kristoffersen sier Forsvaret har tatt grep som følge av den anspente situasjonen i Europa.

– I desember innførte jeg som forsvarssjef fem beredskapstiltak som vi kaller det. De tiltakene er ikke synlige, de går på gjennomgang av planverket og økt årvåkenhet, sier Kristoffersen.

– Alle sjefer må gå gjennom sine planverk og beredskap, og etterretningstjenesten har økt årvåkenhet i nordområdene. I tillegg har vi valgt å holde de øvelsene vi har planlagt, nemlig en norsk øvelse på bakken i Finnmark og det å få gjennomført Cold Response som planlagt. På mange måter gjør vi veldig mye rett hver dag, som gjør at vi ikke har det behovet for å eskalere med andre tiltak, sier forsvarssjefen.

– Det er ikke noen russisk styrkeoppbygging nær Norge

Han sier at det ikke er fare for at Cold Response-øvelsen skal føre til reaksjoner fra russisk side. Den skjer i Oslofjorden og Ofotfjorden, og Kristoffersen påpeker at det er langt fra Narvik til Kirkenes.

Norge har i tillegg utplassert et mekanisert kompani i Litauen og en fregatt som deltar i USAs hangarskipsgruppe i det østlige Middelhavet. Dette er forpliktelser Norge hadde før situasjonen ble anspent, og det har foreløpig ikke kommet ønsker fra Nato om at Norge skal oppjustere.

Det norske forsvaret har først og fremst en rolle i å følge med på russisk aktivitet nær grensen til Norge.

– Det er det vi prøver å følge med på hele tiden, om det er noe unormal aktivitet. Så langt er det normal aktivitet i nordområdene, kanskje også litt lavere enn det vi hadde forventet. Det er ikke noen russisk styrkeoppbygging nær Norge, sier Kristoffersen.

Personvernpolicy