Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi skal gå gjennom etterforskningen fra 1994 for å se hva som ble gjort, hva man eventuelt savner og eventuelle etterforskningsskritt som ikke ble gjort da som vi kan gjøre nå, sier etterforskningsleder Øyvind Jørgensen i Trøndelag politidistrikt til NTB.
Lørdag 15. oktober i 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergård funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. Tre gutter mellom fire og seks år ble antatt å ha stått bak, men saken gikk aldri videre til rettsvesenet fordi de var under den kriminelle lavalderen.
I ettertid har også deler av etterforskningen, samt avhørene av guttene vært gjenstand for kritikk, noe som ble belyst i NRK-dokumentaren «Drapet i akebakken».
På tampen av fjoråret ba Statsadvokaten i Trøndelag politiet om å starte en ny etterforskning i saken, blant annet fordi en del av vitneobservasjonene i saken aldri ble fulgt opp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPolitiet starter ikke med blanke ark. De har tre sentrale hypoteser om hva som kan ha skjedd med femåringen, som ble funnet i snøen med omfattende skader.
– Én av hypotesene vil jo selvsagt være at det er handlinger fra disse tre guttene som har forårsaket det som skjedde, sier politiadvokat Mette Kollstrøm til NTB.
De tre guttene, som i dag er i 30-årene, har i den nye etterforskningen fått status som mistenkte. De har ennå ikke fått oppnevnt forsvarere i saken.
– De tre var jo veldig små gutter den gangen. Vi har valgt å gi dem mistenkt-status nå fordi det er sannsynlig at de var på eller i nærheten av åstedet da dette skjedde, og de er dermed tett knyttet til saken, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn annen av politiets hypoteser er at det kan ha vært en gruppe ungdommer som politiet vet var på åstedet som var involvert. En tredje hypotese er at det er én eller flere ukjente gjerningspersoner i saken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Alle disse tre hypotesene er aktuelle, og det er hypoteser som vi må sjekke ut, sier Kollstrøm.
Det er flere utfordringer politiet står overfor når den 28 år gamle saken nå skal undersøkes med nye øyne, forklarer politiadvokaten.
– Det er krimtekniske beslag som ble gjort den gangen, som ikke eksisterer lenger, hvor vi nå kun har bilder og beskrivelser. Dessuten er det krevende med tanke på vitneobservasjoner og hva folk eventuelt husker fra 28 år tilbake i tid, sier hun.
Politiet er likevel optimistiske over å få nye svar i den uløste saken.
– Vi ønsker å nå ut til folk som kan sitte på vitneopplysninger fra den gangen. Det kan være vitner som har vært på eller ved åstedet, vitner som bodde i nærmiljøet eller har vært i kontakt med de involverte. Det kan også være folk som har opplevd ting i etterkant av saken som kan være av interesse, sier etterforskningsleder Jørgensen.
Om man er usikker på om det man sitter på, er relevant, så oppfordrer politiet til å ta kontakt, noe som kan gjøres via politiets nettside eller via telefon 73489400.
– Dette er en sak som blir prioritert høyt hos politiet, sier etterforskningslederen.
