Anders Behring Breivik skyldte på hjernevasking – avbrutt av dommeren

Artikkelen fortsetter under annonsen

Terrordømte Anders Behring Breivik (42) reiste armen til nazihilsen før rettssaken om han skulle prøveløslates startet tirsdag. Så insisterte han på at han tar avstand fra vold.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før retten ble satt hevet Breivik armen til hilsen, slik han har gjort også ved tidligere rettssaker.

Deretter kom han med et lengre politisk budskap om borgerkrig i Europa. På spørsmål om sitt yrke svarte Breivik at han nå er stortingskandidat for et nazistisk parti. Han begjærte seg så prøveløslatt.

Klokken 12:48 startet Breivik sin forklaring i retten. Det er satt av rundt to timer til forklaringen.

I sin forklaring hevdet Breivik at han var hjernevasket i 2011.

Sorenskriver Dag Bjørvik under rettssaken. Foto: NTB
Sorenskriver Dag Bjørvik under rettssaken. Foto: NTB

– Noe av redegjørelsen her høres skremmende ut for dere og allmennheten i Norge. Men det er kritisk viktig og relevant at jeg forklarer hvor hjernevasket jeg var for ti år siden og hvor mange som er like radikale i dag. Det var faktisk ikke min skyld at jeg ble hjernevasket, det er de som hjernevasker og radikaliserer online som bærer nesten hele ansvaret for 22. juli, sa Breivik fra vitneboksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvem hjernevasket deg? spurte sorenskriver Dag Bjørvik.

Breivik svarte at han kommer nærmere tilbake til dette i forklaringen sin. Han gikk også gjennom det han beskrev som «kulturkrigen» han mener han er en del av.

Breivik gikk tidlig i sin forklaring inn i et langt innlegg om forskjellige ideologier og det han omtaler som kulturkrigen.

Etter kort tid ble han avbrutt av dommeren.

– Hvor er det egentlig du vil med denne ideologiske forklaringen, spurte sorenskriver Bjørvik.

Bedt om å avstå fra hilsen

Da Breivik i 2016 i Oslo tingrett gjorde en tilsvarende armbevegelse under rettsprosessen mot staten om soningsforholdene i fengselet, avviste Breivik imidlertid at det dreide seg om en nazistisk hyllest, men at det var en «norrøn» hilsen. Han ble bedt av dommeren om å avstå fra hilsenen, noe han også gjorde under resten av forhandlingen i tingretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da ankebehandlingen av den samme saken i 2017 startet, hevet Breivik også armen på samme måte. Også da ble han bedt av dommeren om la være med dette under den videre rettsbehandlingen.

Det er ikke sånn en vanlig forsvarer ønsker å starte en straffesak, sa Breiviks forsvarer Øystein Storrvik om Breiviks nazihilsen.

– Det skjønner alle, at det er ikke sånn en vanlig forsvarer ønsker å starte en straffesak, sa Storrvik på spørsmål fra NTB om han synes det var uheldig at Breivik gjorde nazihilsen i retten, også mot rettens administrator.

Vil ikke bli kalt Fjotolf

Forsvarer Øystein Storrvik ytret overfor retten at tiltalte ønsker å bruke sitt opprinnelige navn under behandlingen, og ikke det folkeregistrerte Fjotolf Hansen, som han har hatt siden 2017.

Dette godtok retten.

Breivik henvendte seg til pressen da han kom inn i rettssalen. Han sa at han vil komme tilbake til hvorvidt han angrer på 22. juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål fra en journalist om hvorvidt han angrer på 22. juli 2011, svarte Breivik at han ville komme tilbake til det under rettsforhandlingene denne uken.

Avbrøt opplesing av navn på ofre

Aktor Hulda Karlsdottir bruker mye tid i sin innledning til å fortelle om de som ble drept og skadd av bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011 og de som ble skutt på Utøya.

Statsadvokat Hulda Karlsdottir under første dag av rettssaken der terrordømte Anders Behring Breivik begjærer seg prøveløslatt. Foto: NTB
Statsadvokat Hulda Karlsdottir under første dag av rettssaken der terrordømte Anders Behring Breivik begjærer seg prøveløslatt. Foto: NTB

Til sammen var det åtte personer som ble drept og ni som ble alvorlig skadd da en bilbombe plantet av Anders Behring Breivik eksploderte rett under Høyblokka i regjeringskvartalet på ettermiddagen 22. juli 2011. På Utøya ble 69 personer drept og over 50 skadd. Den yngste av de drepte var 14 år.

Som en del av sin innledning der hun argumenterer mot at Anders Behring Breivik skal bli prøveløslatt, beskriver aktor Hulda Karlsdottir drapene og de mest alvorlige skadene i detalj. I tillegg forteller hun om senskader, og har beskrevet de alvorlige materielle skadene som bomben forårsaket.

På et tidspunkt avbrøt tiltalte aktor, og innvendte at flere av ofrene hadde lederverv i Arbeiderpartiet, og at det også burde nevnes. Dette avviste administrator Bjørvik.