Psykologspesialist: – Kan ikke stole på at Breivik ikke lenger er voldelig

– En sakkyndig vil se etter en radikal endring hos den forvaringsdømte for at man skal kunne si at risikoen for at vedkommende vil begå nye alvorlige lovbrudd er vesentlig redusert, sier Pål Grøndahl til NTB.

Han er psykologspesialist og har bidratt med sakkyndigvurderinger av tiltalte i en lang rekke rettssaker de siste 20-årene. Han har likevel ikke hatt noen rolle i vurderingene som er gjort av Anders Behring Breivik.

Tirsdag møter Breivik i Telemark tingrett der begjæringen hans om å bli prøveløslatt skal behandles, etter at minstetiden av forvaringsdommen på 21 års fengsel har gått ut. Der skal retten ta stilling til om terroristen har hatt en så stor grad av endring i sin atferd og personlighet at en prøveløslatelse er forsvarlig.

Rosenqvist: Ingen vesentlig endring i psykiatrisk vurdering av Breivik

LES SAKEN

Fortsatt risiko

Randi Rosenqvist, som er sikkerhetsansvarlig psykiater i Telemark fengsel der Breivik soner, har skrevet flere risikovurderinger om Breivik. Hun skal vitne under rettssaken, men har i forkant av den nye rettssaken ikke villet si noe om hvordan hun vurderer ham nå.

Rosenquist bekreftet imidlertid overfor Aftenposten fredag at den nye risikovurderingen ikke er vesentlig annerledes, eller endret, fra den siste offentlig kjente risikovurderingen som ble gjort i desember 2016. Hun mente da at Breivik hadde en ganske stabil mental tilstand, men at han fremdeles ville kunne gjennomføre voldshandlinger på lang sikt.

Da Breivik var i retten i 2017 i forbindelse med at han saksøkte staten for brudd på menneskerettighetene, sa han at han ikke lenger er voldelig, men at han fortsatt bekjenner seg til nasjonalsosialismen.

Pål Grøndahl mener det viser at det fortsatt er en risiko for at Breivik vil begå nye alvorlige lovbrudd.

– Hos Breivik var det troen på en høyreekstrem ideologi som ledet til handlingene hans, og han har ikke forlatt den ideologien. Hans fortsatte bekjennelse til den høyreekstreme ideologien er ett av flere risikomomenter som består. Tidligere har han også vist en total mangel for empati for dem han skjøt, drepte og lemlestet, samt de pårørende. Det var bare saken hans som var viktig for ham, sier han.

Anders Behring Breivik i retten. Foto: Lise Åserud / NTB

– Kan ikke stole på Breivik

– Går det an å stole på Breivik når han sier at han ikke lenger er voldelig?

– Min personlige mening er at nei, det kan man ikke. Jeg tror han er villig til å gå langt for å få fram sin agenda og vil ikke utelukke at han tenker strategisk når han sier at han ikke lenger er voldelig.

– Og hvis han selv oppriktig skulle mene at han ikke er voldelig er spørsmålene: Hvor lenge varer det? Hvor dypt stikker det? Hvorfor er han nå ikkevoldelig? Hva er det ved hans nye innsikt som gjør at vi kan stole på at han ikke vil begå nye alvorlige handlinger? Det er en klinisk vurdering som må gjøres av personalet som er rundt ham og sakkyndige som skal rådgi retten, sier Grøndahl.

Breivik har planlagt nøye

Breiviks forsvarer, advokat Øystein Storrvik, ønsker ikke å kommentere vurderingene til Grøndahl, men bekrefter overfor NTB at temaene går inn i kjernen av hva retten skal vurdere.

Breivik har planlagt nøye hvordan han skal bruke tiden i retten og hva han skal snakke om, bekrefter Storrvik.

– Disse temaene er hva saken dreier seg om. Vårt syn på dem vil komme fram i retten, sier han.

Han understreker at Breivik har en lovgitt rett til å få soningen prøvet og begjære seg løslatt. Det er denne retten Breivik nå benytter seg av.

Psykologisk sammenbrudd

Som forvaringsdømt risikerer Breivik å måtte sitte i fengsel resten av livet, men kan søke om prøveløslatelse hvert år.

Pål Grøndahl mener at det må en stor endring til for at en sakkyndig skal kunne si at Breivik ikke lenger utgjør noen forhøyet risiko.

– Det kunne for eksempel ha vært at han fikk et psykologisk sammenbrudd der han erkjente og fikk en forståelse av at han har begått en ekstrem handling som brakte med seg ubegripelige lidelser for tusenvis av mennesker, sier Grøndahl.

Han er likevel klar på at man ikke har noen helt sikre tegn på om en slik erkjennelse er ekte.

– Man kan aldri ha 100 prosent garanti for det.