Direktør i FHI Camilla Stoltenberg etter en pressekonferanse om coronasituasjonen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
FHI: Neppe forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak over tid
FHI slår fast at deler av begrunnelsen for kontaktreduserende tiltak har falt bort, og at det neppe er fornuftig med strenge tiltak mot epidemien over tid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det er neppe forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak mot epidemien over tid , skriver FHI i sin siste risikovurdering.
Der slås det fast at deler av begrunnelsen for kontaktreduserende tiltak, som isolasjon og karantene, ikke lenger er gyldig. Bakgrunnen er at alle unge og voksne nå har kunnet bli vaksinert, og de eldre og kronisk syke har kunnet få sin tredje dose.
– De er så godt beskyttet som vaksinasjon kan gjøre dem mot alvorlig sykdom. Nå må man ved innføring av tiltak ha en annen begrunnelse for varigheten av tiltakene og andre kriterier for avslutning av tiltakene, skriver FHI.
Og fortsetter:
– Siden vaksinasjon ikke kan stoppe epidemien og viruset derfor alltid vil sirkulere vil tiltakene i hovedsak bare utsette smittetidspunktet for folk og dermed dempe eller utsette en bølge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVanskelig å få med folk på dugnad
Det kan dessuten bli vanskeligere å få befolkningen med på en smitteverndugnad fordi risikoen for den enkelte vaksinerte som smittes, er betydelig redusert med omikron sammenlignet med delta, mener FHI.
Dette kan misforstås som at også samfunnsrisikoen er tilsvarende redusert, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle, påpekes det.
– Dermed kan man oppleve at næringer og virksomheter går imot tiltak med begrunnelsen at «epidemien er mildere nå». Under visse forutsetninger er det imidlertid mulig at sykdomsbyrden og belastningen på samfunnet blir større ved omikronvarianten fordi så mange flere blir smittet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFHI understreker at dette må forklares tydelig som begrunnelse for tiltakene.
Tiltakene kan ha negativ effekt på pandemien
Smittetiltakenes nytte og byrde må fortsatt vurderes, slår FHI fast. I tillegg bør det vurderes om tiltakene i seg selv kan ha negative effekter på epidemien og dens konsekvenser.
Artikkelen fortsetter under annonsenFHI viser blant annet til at rådet om å være hjemme selv med milde symptomer og pålegget om karantene for nærkontakter, skaper et stort sykefravær og dermed en belastning på skolene og helsetjenesten.
Det samme gjør gult eller rødt nivå eller stenging ved barnehager og skoler fordi dette fører til at foresatte må ha fravær.
Smitteutviklingen med dagens tiltak
FHI har laget beregninger av hvordan smitten vil utvikle seg framover med dagens tiltak.
Dette scenarioet tilsier mellom 100 og 400 innleggelser per dag. Det tilsvarer mellom 500 og 2.500 innlagte pasienter samtidig og mellom 25 til 150 innlagte på respiratorbehandling.
Scenarioene gir størst belastning i månedsskiftet januar-februar.
– Tidlig fjerning av tiltak gir en større bølge. Sterkere tiltak over tid gir en mindre bølge, men da kommer bølgen tilbake når tiltakene fjernes.
Artikkelen fortsetter under annonsenBølge av smittede i vinter
I samme rapport understreker FHI at omikronvarianten av coronaviruset vil gi en betydelig vinterbølge med flere hundre tusen smittede.
– Det er fortsatt nødvendig å følge epidemiens utvikling nøye for å kunne lette på tiltak om mulig, men også for å kunne bremse epidemien ytterligere dersom den truer med å gi betydelig sykdomsbyrde og overbelastning på helsetjenestene og samfunnet, skriver FHI.
