Forskere studerte 23 «kurer» mot fyllesyke

Mysteriet med hva som gjør oss fyllesyke og hvordan vi kan motvirke det er ennå ikke løst, og vanskeligere blir det når mye av forskningen på potensielle kurer er rimelig svak. Foto: (TnkImages / Shutterstock / NTB) vin alkohol fest vinmonopolet
Mysteriet med hva som gjør oss fyllesyke og hvordan vi kan motvirke det er ennå ikke løst, og vanskeligere blir det når mye av forskningen på potensielle kurer er rimelig svak. Foto: (TnkImages / Shutterstock / NTB) vin alkohol fest vinmonopolet

– Det mest fornuftige er nok å drikke i moderasjon, eller ikke i det hele tatt, sier forsker.

På nyttårsaften publiserte en britisk forskergruppe en studie av kurer mot fyllesyke. De understreker at forskningen som er gjort på slike kurer, stort sett er for svak til å kunne si noe definitivt.

Forskergruppa, som ble ledet av Emmert Roberts ved Kings College i London, ville finne ut av om det fantes noen vitenskapelige beviste midler vi kan ta for å føle oss bedre dagen derpå.

Noen av studiene forskerne så på, viste lovende resultater.

Imidlertid hadde de 21 placebo-kontrollerte studiene mange og tydelige mangler. Flere av forsøkene hadde bare menn som deltagere og ingen hadde med folk over 65 år. Alle forsøkene hadde få deltakere.

Ingen av de 21 studiene undersøkte samme kur. Dermed var ingen av kurene undersøkt på nytt av andre forskere.

Forskerne fant også ut at ingen har forsket på hvordan vanlige smertestillende som paracetamol og aspirin, hjelper mot bakrus.

Dermed har vi fortsatt ikke noen kur mot fyllesyke, som er støttet av vitenskapen. Heller ikke det å drikke mer alkohol, såkalt reparering, ser ut til å fungere.

– Det mest fornuftige er nok å drikke i moderasjon eller ikke i det hele tatt, sa Emmert Roberts til The Guardian. Du må unngå alkoholrus dersom du ønsker å unngå bakrus, ifølge forskeren.

Les også: Rusparadokset: Hvorfor drikker vi?

Fyllesyke koster samfunnet mye penger

Folks festing og konsekvensene dagen derpå koster samfunnet en god del penger hvert år.

I Norge taper arbeidslivet 1,1 milliarder hvert år til ineffektivitet og fravær som skyldes alkohol, ifølge Akan.

Forskning viser at hver fjerde av oss har gått på jobb i bakrus eller vært ineffektive på jobb fordi vi har drukket alkohol kvelden før.

Det amerikanske senteret for sykdomskontroll (CDC) har regnet ut at USA taper 220 milliarder dollar i året på grunn av fyll, hvorav 72 prosent av tapet kommer fra svekket produktivitet på arbeidsplassen.

Professor David Nutt ved Imperial College i London, som har vært rusmiddel-rådgiver for myndighetene i Storbritannia, forteller at fyllesyke også er et stort samfunnsproblem i for britene.

– Fyllesyke er nok et av de minst undersøkte, store helseproblemene. Det koster Storbritannia over 10 milliarder pund i året, sier han til The Guardian.

Les også: Svært få har helsefordeler av alkohol

Vann gjør ikke susen heller

Roberts forteller at det kan hjelpe å drikke vann, men at det ikke er noen garanti mot fyllesyken.

Nederlandske forskere studerte om det var en sammenheng mellom det å drikke vann og fyllesyke i 2015, og de fikk samme resultat. Den eneste garantien mot fyllesyk , er å drikke mindre eller ikke i det hele tatt.

Vann kan hjelpe mot dehydrering, som igjen kan hjelpe mot tørste, tørr munn og lignende symptomer man kan kjenne på etter en fuktig kveld. Men vann hjelper ikke mot de verste plagene.

Les også: – Vi har eit større problem med alkohol enn vi vil innrømme

Tre potensielle kurer som skiller seg ut

Selv om studiene var svake, mener de britiske forskerne at nellikekstrakt, tolfenamsyre og pyritinol er midler man bør studere videre.

Nellik-ekstrakt kan man for eksempel få gjennom kosttilskuddet Clovinol, som ble undersøkt i studien. Men nellik-ekstrakt er bare undersøkt i en studie, og bare på 16 personer. Så det er alt for tidlig å konkludere, mener forskerne.

Det samme gjelder tolfenamsyre, hvor de positive resultatene stammer fra en liten studie med 30 deltagere. Tolfenamsyre er et betennelsesdempende, smertestillende middel som brukes i behandling av migrene.

Bare 17 deltagere ble studert for å finne ut om stoffet pyritinol kunne motvirke fyllesyke. Pyritinol har i lang tid blitt brukt som medisin mot alzheimers og demens.

Nellik-ekstrakten skiller seg ut blant kurene fordi det er et kosttilskudd og ikke et legemiddel. Dermed er det mindre komplisert å få tak i.

Det er kanskje derfor Roberts innrømte overfor The Guardian at han hadde kjøpt seg en flaske nelikk-ekstrakt før nyttårsaften.

Referanse:

Emmett Roberts m.fl: The efficacy and tolerability of pharmacologically active interventions for alcohol-induced hangover symptomatology: A systematic review of the evidence from randomised placebo-controlled trials, Addiction, 31. desember 2021

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)

Personvernpolicy