Væråret 2021: Som normalt, men med dramatiske ytterpunkter

Sterk vind på Helgelandsbrua under ekstremværet Frank.
Sterk vind på Helgelandsbrua under ekstremværet Frank. Foto: Statens Vegvesen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sett under ett var fjoråret ganske normalt værmessig, men bak tallene skjuler det seg både temperatur- og nedbørsrekorder og ekstremvær.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl oppsummerte været for i fjor under et webinar onsdag i regi av Meteorologisk institutt.

– Det var et ganske normalt år, på snittet av de siste årene, fortalte han.

Temperaturen lå på normalen for de siste 30 årene, mens nedbøren lå 10 prosent under normalen.

Startet kaldt

Året startet med den kaldeste januarmåneden på ti år.

– Den lignet mer på normalen fra 1960 til 1990, sa meteorologen.

Og det gjaldt i hele landet.

– Det var ikke så lett å få tak i skøyter på Østlandet. Og på Vestlandet gikk man på ski i lavlandet, sa Løvdahl.

Men generelt krymper vinteren, påpekte statsmeteorologen. I den siste 30-årsnormalen har Tromsø mistet 22 dager med skiføre fra den forrige perioden, mens Lillehammer har mistet 15.

Januar bød også på ekstremværet Frank, som brakte kraftig vind inn over Nord-Norge. Den kraftigste vinden ble målt i Sandnessjøen, med 47,3 meter per sekund i kast.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Varm vår

Fjorårets vår fikk en varm start, med over 30 grader i Lier i mars. Da vi kom til mai, skjedde det noe uvanlige at Oslo hadde våtere vær enn Bergen.

Det har skjedd før, men differansen har ikke vært så stor, sa statsmeteorolog Løvdahl.

Sommeren brakte også høye temperaturer, for eksempel hadde Notodden over 20 grader – noe som av meteorologene regnes som en nordisk sommerdag – 88 av 92 dager. Og i Banak i Porsanger kommune ble det satt ny fylkesrekord for Troms og Finnmark med 34,3 grader.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Styrtregn-rekorder

I slutten av juli hadde Vestfold et voldsomt regnvær med hele seks nedbørsrekorder. Hvis regnet som kom i løpet av en halvtime hadde blitt samlet på en fotballbane på størrelse med Ullevaal stadion, ville det ha gitt 362.000 liter vann.

– Det er nok til en gjennomsnittsdusj hver dag i åtte år, opplyste meteorologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mye regn i Oslo en av de siste dagene i juli i fjor. I denne perioden ble det satt flere nedbørsrekorder. Foto: Annika Byrde / NTB Foto: Annika Byrde / NTB
Mye regn i Oslo en av de siste dagene i juli i fjor. I denne perioden ble det satt flere nedbørsrekorder. Foto: Annika Byrde / NTB Foto: Annika Byrde / NTB

Høsten ble våt for Vestlandets del, og aldri har det kommer mer nedbør i Bergen på én måned enn i oktober. Regn preget også Trøndelag på slutten av året, og det førte til jordskred, flom og oversvømte kjellere.

– Kontrastene er altså store. I snitt var det ingen stor forskjell, men så har vi disse rekordene, oppsummerte Rafael Escobar Løvdahl.