Camilla Stoltenberg: Det hjalp å rope litt høyt

13. desember slo FHI alarm. Utenfor instituttets grå lokaler på Adamstuen i Oslo stilte FHI-direktør Camillia Stoltenberg og avdelingsdirektør Line Vold opp og presenterte alvorstungt et nytt scenario med tusenvis av nye smittetilfeller og opptil 200 nye innleggelser – daglig.

– Det var ikke tenkt som en kommunikasjonsstrategi, det var en beskrivelse av den store usikkerheten i situasjonen, sier Stoltenberg i et åpenhjertig intervju med NTB.

– Gjennom høsten hadde vi vært gjennom en gradvis økning i deltavarianten. Vi mente det var mulig å ha kontroll på denne med enkle tiltak. Men sent på høsten så vi at vi det var vanskelig å få kommunisert hvor viktige tiltakene var, særlig vaksinasjon, for å beholde kontrollen. Det var ikke så lett å få gjennomslag, sier hun.

Nådde ikke fram

Hun peker på strategien som gjaldt etter gjenåpningen i september, med lokale tiltak etter behov.

– Det fungerte lokalt, men det var som om folk i andre deler av landet ikke tok situasjonen alvorlig nok. Vi hadde problemer med å nå fram med budskapet om en tredje vaksinedose til eldre, folk i risikosonen og helsepersonell.

– Kommunene var jo samtidig i en veldig presset situasjon, og da klarte vi ikke å få dem til å prioritere dette også, sier FHI-direktøren, som understreker at dette er hennes personlige inntrykk.

– Da kan det å komme med skremmende tall virke?

– Ja, men man må ikke gjøre det bare for å gjøre det. Det vil folk oppdage. Man kan bare bruke slike tall når det er god grunn til det, og de kan settes inn i en større sammenheng.

FHI: Vaksinasjon og infeksjon gir superimmunitet

LES SAKEN

Skrekkscenario

Så kom omikron. 1. desember ble de første tilfellene påvist i Norge.

– Vi ble, med god grunn, veldig usikre på hva dette ville innebære. Omikron spredte seg raskere enn de andre variantene, og vi visste heller ikke nok om hvor alvorlig den er, og hvordan vaksinene virker, sier Stoltenberg.

Det var da FHI valgte å vise fram sitt nye skrekkscenario, trass i at det var modellert på et svært tynt grunnlag.

– Det viste en veldig rask smitteøkning, med risiko for stor belastning på hele helsetjenesten. Da fikk vi et annet gjennomslag, sier Stoltenberg.

Samme dag besluttet Støre-regjeringen å innføre nye tiltak, deriblant nasjonal skjenkestopp.

I tvil

Stoltenberg medgir imidlertid at FHI var i tvil om de skulle bruke tallene.

– Men vi valgte å gjøre det, blant annet fordi vi da hadde fått kritikk for ikke å gå ut med det vi jobber med.

Nå ser det ut til at Stoltenberg og hennes fagfolk har fått utflatingen de ønsker seg. Ifølge FHIs siste ukerapport falt smittetallene med hele 27 prosent i forrige uke, mens innlagttallene holder seg relativt stabile.

– Ja, det ser ut til at tiltakene har virket på deltavarianten, i hvert fall. Men vi er fortsatt utrygge på smittetallene. Folk tester seg annerledes når det er jul, sier FHI-direktøren og peker på at siden mange tester seg hjemme, så vet man ikke hvor mange som tester negativt.

– Da er det vanskeligere å følge med på hvordan utviklingen i pandemien faktisk er.

FHI: Omikron har kommet til Norge flere ganger

LES SAKEN

X-faktor

Den store X-faktoren når det gjelder å spå utviklingen, er folks atferd. Hvordan man kan mane til fortsatt forsiktighet selv om man fjerner meteren, og bli hørt, er fremdeles en uløst gåte.

– Hva har dere lært gjennom snart to år med pandemi?

– Det viktigste jeg har lært, er at for at folk skal ha tillit, må de kunne stole på at vi er åpne om hva vi vet og ikke vet – og at vi vil fortsette å være det, sier Stoltenberg.

Pfizer tror pandemien vil vare til 2024 – får støtte fra FHI-direktør

LES SAKEN