Oljefondet fikk kalde føtter om 43 selskaper – men holder tett om hvem de er

<p>Nicolai Tangen leder Norges Bank Investment Management mener det handler om å luke ut selskaper oljefondet ikke ønsker å være investert i. Foto: Torstein Bøe / NTB</p>
Nicolai Tangen leder Norges Bank Investment Management mener det handler om å luke ut selskaper oljefondet ikke ønsker å være investert i. Foto: Torstein Bøe / NTB Foto: Torstein Bøe / NTB

NBIM har i løpet av 2021 solgt seg ut av 43 selskaper de ikke anser som bærekraftige – men du får ikke vite hvilke.

Norges Banks Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland, som det egentlig heter – kunne i en pressemelding tirsdag melde at de i 2021 valgte å selge seg ut av et førtitall selskaper.

Korrupsjon, vannforvaltning og klimaendringer

Nedsalget er besluttet etter en gjennomgang av den eksisterende porteføljen på over 9000 selskaper. 43 selskaper ble vurdert til å ikke å ha bærekraftige forretningsmodeller.

– Dette inkluderer blant annet selskaper der vi mener at deres forretningsmodell har en forhøyet risiko knyttet til klimaendringer, vannforvaltning og korrupsjon, opplyser Sigurd Brekke, kommunikasjonsrådgiver i NBIM til ABC Nyheter.

Men det er ikke aktuelt å gå ut med hvilke selskaper det er snakk om. Verken blant selskapene fondet ikke vil investere i, og de 43 selskapene som NBIM selger seg ut av.

– Dette er investeringsbeslutninger, og dermed ikke noe vi kommer til å gå ut med. Vi har gjort slike risikobaserte nedsalg i 366 selskaper siden vi begynte med dette i 2012. Vi har aldri gått ut med noen navn, påpeker Brekke.

To måter for nedsalg – en åpen og en lukket

Det er to måter NBIM vurderer nedsalg på, basert henholdsvis etiske normer og bærekraftige forretningsmodeller. Det første gjøres gjennom råd fra Etikkrådet, mens det andre gjøres etter egne investeringsbeslutninger fra NBIM. Etikkrådet er opprettet av Finansdepartementet og skal være et uavhengig organ. Når de kommer med sine anbefalinger om nedsalg, så blir alle selskapene navngitt og begrunnelse gitt.

– All den tid dette er snakk om fellesskapets og offentlighetens midler, og begrunnelsen for behandle selskaper med ikke-bærekraftige forretningsmodeller har mange fellestrekk med etisk begrunnede uttrekk, som gjøres av Etikkrådet og offentliggjøres: Kan dere forklare hvorfor det er hemmelighold rundt det ene og ikke det andre, når det fremstår som om begrunnelsene tas med utgangspunkt i mange, om ikke alle, de samme risikovurderingene?

– Siden våre risikobaserte nedsalg er investeringsbeslutninger, går vi ikke ut med navn, i likhet med alle andre investeringsbeslutninger vi tar gjennom året. Dette er pris-sensitiv informasjon og basert på risikovurderinger som kan endre seg over tid, utdyper Brekke og presiserer at NBIM offentliggjør en beholdningsliste hvert år der kan man se hvilke selskaper fondet var investert i ved årsslutt, og verdien på hver investering, sier Brekke ABC Nyheter.

Syse: – Viktig debatt

Henrik Syse, som i sin tid ledet avdelingen for eierskapsutøvelse i NBIM, sier at problemstillingen ABC Nyheter tar opp, er interessant. Han forstår riktignok godt det regelverket NBIM følger i disse sakene, og han antar at det er helt riktig å følge dette regelverket for de selskapene det her er snakk om.

– Samtidig er debatten om bærekraftig og god selskapsstyring så viktig at det er relevant å spørre om hvilke selskaper som faktisk selges ut basert på slike vurderinger, påpeker den erfarne forskeren og professoren overfor ABC Nyheter.

Ni selskaper slapp ikke gjennom

I tillegg til de 43 selskapene NVMI har solgt seg ut, har de i år også vurdert bærekraftrisikoen til mer enn 400 selskaper som ble lagt til indeksen.

Av disse 400 var det ni selskaper som ikke slapp gjennom NBIMs analyser, da de mener at disse ni selskapene kan utgjøre en finansiell risiko for fondet på sikt.

– Vår forhåndsfiltrering viderefører og styrker arbeidet som allerede gjøres med risikobaserte nedsalg. Det handler om å luke ut selskapene der vi ikke ønsker å være investert. I tillegg gir det oss bedre oversikt over bærekraftsrisikoen i selskapene som vi velger å investere i på et tidligere stadium, sier Nicolai Tangen, leder i Norges Bank Investment Management i pressemeldingen.

Til ABC Nyheter utdyper Brekke at det blant de ni selskapene ble avdekket systematisk svikt knyttet til miljøforurensning og menneskerettighetsbrudd.

Oljefondet har tidligere fått mye kritikk, både fra politikere og menneskerettighetsaktivister for at fondets 12.000 milliarder kroner investeres blant annet i selskaper som bidrar til både forurensning, som følge av engangsplast, våpensalg og indirekte slaveri og barnearbeid.

Personvernpolicy