Hvorfor hører vi ikke på Raymond Johansen?

<p>Kommentatoren registrerte 33 passasjerer i sin T-banevogn torsdag morgen. Sju av dem brukte munnbind.</p>
Kommentatoren registrerte 33 passasjerer i sin T-banevogn torsdag morgen. Sju av dem brukte munnbind. Foto: NTB og David Stenerud (innfelt)

Byrådslederen i Oslo oppfordrer til bruk av munnbind i kollektivtrafikken, men folk ser ut til å ha dytta det inn i ørene.

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

«Dette er byrådsleder Raymond Johansen. Nå må jeg dessverre be dere ha på munnbind igjen. Vi gjør det sammen. Vi gjør det for Oslo».

I dag morges telte jeg 33 personer i min del av T-bane-vognen på vei til jobb. Sju av dem hadde munnbind på.

Raymond Johansens insisterende og dypt alvorlige stemme runget over høyttaleranlegget to ganger i løpet av turen fra Ensjø til Smestad. Jeg så ingen munnbindløse som ville gjemme seg eller viste noen tegn til skam. Folk gir faen.

Sju av 33 er riktignok bedre en rapporten fra Vårt Oslo lørdag («på T-baneperrongen ved Jernbanetorget talte jeg kanskje fem av 100 med munnbind»). Men sju av 33 er likevel bare 20 prosent.

Den viktigste årsaken til at munnbind er et effektivt tiltak mot smitte, er at den med munnbind ikke smitter andre så lett. Munnbindet beskytter ikke personen med munnbind like effektivt. Dette vet vi. Munnbindbruk er altså å ta ansvar for andres helse. 20 prosent oppslutning om tiltaket i kollektivtrafikken i Oslo, med det smittetrykket vi har nå, er altfor lite.

Det monner ikke.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gjør rett når han ber oss bruke munnbind igjen. Han har selveste WHO-sjefen i ryggen.

Ærlig talt, kan vi ikke bare gjøre dette, alle sammen? Oslo? Hallo?

Mandag gikk leder for helse- og sosialutvalget i Oslo kommune, Cecilie Lyngby (Bompengepartiet), ut med kraftig kritikk mot byrådslederen, etter at han hadde uttalt på NRKs Politisk kvarter at folk burde gå på julebord, ikke avlyse.

«En helt absurd melding ut til oslofolk», sa hun til Avisa Oslo.

«Vi skal ha på oss munnbind på bussen, gjerne da til julebordet, for deretter ta munnbind av og mingle tett i tett resten av kvelden? Dette blir for dumt», fastslo hun.

Nei. Det blir ikke for dumt. Tvert imot er det ganske klokt.

Bompengeparti-politikerens utfall vitner om at hun ikke skjønner forskjellen på invaderende og ikke-invaderende tiltak, og heller ikke vesentligheten i å skjerme folk så mye som mulig mot det første. Invaderende tiltak er tiltak som begrenser folks livsutfoldelse og kontakt med andre. Som besøksbegrensinger og samlingsbegrensninger. Vi trenger å se hverandre. Vi trenger julebord og andre festlige sammenkomster.

Vi trenger ikke å tviholde på retten til å stå på trikken uten munnbind.

Det er fryktelig trasig om byrådsleder Johansens oppfordring ikke etterfølges. Og unødvendig. Ærlig talt, kan vi ikke bare gjøre dette, alle sammen? Oslo? Hallo?

Eller er det sånn nå at motivasjonen er skral etter to år med pandemi og tiltak, og da orker vi ikke forholde oss til råd og anbefalinger og oppfordringer lenger. At vi trenger en ordre. Ellers velger vi bare å hvile i forstillingen om at det er over nå? Vi er ferdige, simpelthen, fordi vi vil være ferdige?

Jeg håper ikke det. Men akkurat nå ser det ut som det må pålegg til.