SSB: Ulikheten i Norge er 36 prosent høyere enn offisiell statistikk

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ulikheten i Norge er 36 prosent høyere enn offisiell statistikk.

– Den viktigste grunnen er inntektene som eiere av norske unoterte selskaper sparer i selskapene og i holdingselskaper som ikke er inkludert i offisiell statistikk. Størstedelen av disse inntektene mottas av de én prosent rikeste i Norge, og det fører til en betydelig økning i Gini-koeffisienten sammenlignet med offisiell statiststikk, sier Rolf Aaberge til Dagens Næringsliv.

Han har utarbeidet rapporten sammen med Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre.

Ulikhetsvekst

Rapporten har hatt tre mål. Forskerne ville se på nivået og utviklingen i den økonomiske ulikheten i Norge i perioden 2001 til 2018. De ville også sammenligne den økonomiske ulikheten i Norge med ulikhet i USA, og de ville se på hvordan skattebyrden er fordelt og hvor progressivt skatte- og avgiftssystemet er.

Forskerne har brukt den såkalte Gini-koeffisienten, som er det vanligste målet på inntektsulikhet, for å måle ulikhet i Norge. Rapporten viser at økningen er 36 prosent høyere enn det som fremgår av offisiell inntektsstatistikk. Ulikhetsveksten er ifølge forskerne også betydelig høyere selv når man tar høyde for verdien av kommunale velferdstjenester.

Regner inntekt annerledes

Det å ta med inntekter fra privateide selskaper i beregningen er det delte meninger om blant politikere og samfunnsdebattanter, men forskerne mener det gir et mer riktig bilde.

Selskapsinntektene har økt kraftig utover 2000-tallet. Forskerne tror aksjeeierne lot være å ta ut like mye utbytte etter at utbytteskatten kom i 2006, og heller bruker selskapene som en sparebøsse for å bygge opp egen formue.

Professor Magne Mogstad mener disse inntektene ofte blir feilaktig utelatt når man måler inntektsulikhet.

– Det er ukontroversielt i økonomifaget at eierne av et selskap eier selskapet, og dermed eventuelle tilbakeholdte overskudd. Derfor bør slik inntekt inkluderes i måling av personers faktiske inntekt før skatt. Det er imidlertid flere måter å måle inntekt etter skatt. I denne rapporten ser vi på individets faktiske inntekt og deres faktiske betalte skatt, sier han til NRK.

Ifølge Mogstad har de sett på andre beregningsmetoder, som ikke legger inntekter hos selskapene til grunn, som også viser sterk vekst i ulikheten.

Budsjettforhandlinger

Rapporten bør være et kraftig signal inn i budsjettforhandlingene, mener SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Kaski sitter for tiden i forhandlinger med regjeringspartiene Ap og Senterpartiet om å få på plass et statsbudsjett for året som kommer.

I Norge har vi det som kalles progressiv skatt, altså at skatten går opp hvis inntekten øker. Men ifølge rapporten gjelder det bare for 99 prosent av befolkningen. Den ene prosenten som er igjen, er dem med aller høyest inntekt.

Hvis du er blant den best betalte prosenten i samfunnet, men ikke når helt opp til den best betalte tusendelen, skatter du 40 prosent, ifølge SSB.

Hvis du er i den best betalte tusendelen, skatter du 17 prosent.

Og hvis du er en del av den titusendelen som tjener aller best, faller skatten til 8 prosent.

– Må føre til nytenking om skatt

SV vil øke skattene for dem som tjener over 650.000 kroner i året, og øke utbytte- og selskapsskatten. SSB-rapporten viser at ulikhet er et større samfunnsproblem enn mange hadde trodd, sier SV-leder Audun Lysbakken til NRK.

– Det skyldes ikke noen naturlov, eller forhold utenfor politikken, det skyldes at skattesystemet er hårreisende urettferdig. Skattesystemet må repareres, sier han.

Men han vil ikke svare direkte på hva som kan gjøres for å snu utviklingen.

– Rapporten underbygger mye av kravene vi har med oss inn i budsjettforhandlingene, og bør øke presset på rødgrønn side til å gjøre noe med dette, sier Lysbakken.

Personvernpolicy