Nei til EU tapte Acer-saken i tingretten

Nei til EU aksjonerte utenfor Høyesterett i mars da retten skulle ta stilling til om Acer-saken kunne prøves for domstolene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Nei til EU aksjonerte utenfor Høyesterett i mars da retten skulle ta stilling til om Acer-saken kunne prøves for domstolene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tingrettens dom i Acer-saken konkluderer med at Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i 2018.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Organisasjonen Nei til EU, som tok energipakken til retten, skriver i en pressemelding at de om kort tid vil avgjøre om dommen skal ankes.

Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå Acer og EØS-tilsynet Esa er i strid med Grunnloven og ikke kan vedtas med vanlig flertall i Stortinget. Oslo tingrett er uenig, noe Nei til EU-leder Roy Pedersen stiller seg uforstående til.

– Rekordhøye strømpriser uten at regjeringen griper inn, viser at tilslutningen til Acer og EUs tredje energimarkedspakke får store konsekvenser for norske husholdninger, og spesielt den kraftkrevende industrien, sier han i pressemeldingen.

Staten fornøyd

Advokat Lisa-Mari Moen Jünge har representert staten i saken sammen med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Hun sier de er fornøyde med utfallet.

– Tingretten gir uttrykk for at den ikke finner Stortingets grunnlovsforståelse tvilsom på noe vis, skriver Jünge i en epost til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener tingretten med dette har slått fast at den myndighetsoverføringen som skjedde til Eftas overvåkingsorgan i forbindelse med samtykket er «lite inngripende».

Vant i Høyesterett

Det var i november 2018 Nei til EU stevnet staten.

Staten vant fram både i tingretten og lagmannsretten når det gjaldt spørsmålet om at saken ikke kunne fremmes for domstolene

I mars 2021 fikk imidlertid Nei til EU medhold fra Høyesterett i at saken kunne fremmes. Forhandlingene gikk for Oslo tingrett mellom 1. og 5. november.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei til EU gikk til sak mot staten fordi organisasjonen mener vedtaket innebærer en så stor myndighetsoverføring til EU at Stortingets vedtak krever tre firedels flertall etter Grunnloven.

Omstridt

Acer er EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer. De skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke bare organisasjonen Nei til EU som har vært skeptiske til Norges tilslutning til Acer. Både Sp, SV og Rødt uttrykte skepsis, og saken skapte også splittelse internt i Ap som til slutt sa ja.

Det førte til at Stortinget vedtok at Norge skulle slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke og dermed Acer i 2018.