Steinbiter funnet i en hule i Mexico ble tolket for å være laget av mennesker. De kan likegodt ha blitt til naturlig, mener forskere bak en ny artikkel. Foto: Ciprian Ardelean / University of Exeter
Forskere sår tvil om et av de eldste sporene etter mennesker i Amerika
I en studie fra i fjor presenterte forskere eldgamle steinredskaper fra en hule. Sannsynligvis er det bare stein som har falt ned og blitt delt i mindre biter, mener forskere bak en ny artikkel.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En studie fra i fjor publisert i tidsskriftet Nature vakte oppsikt. Forskere presenterte bevis for at det var mennesker i Mexico for 30.000 år siden.
Det er allment akseptert at det var mennesker i Amerika for 15.000 år siden, ifølge National Geographic.
Det har imidlertid kommet flere studier som peker mot at mennesker kom til Amerika tidligere.
I Nature-studien fra 2020 beskrev forskere 1900 biter av stein som de tolket som steinredskaper. Funnet ble gjort i Chiquihuite-hulen nord i Mexico. 239 av steinbitene var fra jordlag som ble datert til å være mellom 25.000 og 32.000 år gamle.
En av forskerne bak studien, Eske Willerslev, kalte funnet en «vitenskapelig håndgranat» og antok at det ville bli debatt. Det fikk han rett i.
I en ny studie i tidsskriftet Paleo America har 20 forskere gjort en kritisk vurdering av bevisene som ble presentert. De mener det er langt mer sannsynlig at steinbitene ble til på naturlig vis.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSteiner som har slått mot hverandre
Forskerne bak den nye studien har ikke selv vært i Chiquihuite-hulen. De har sett på materialet som ble publisert i Nature-studien.
Ut fra det som presenteres, er det mer sannsynlig at steinbitene kommer fra stein som har rast fra taket i hulen eller fra klippen utenfor, mener de.
– Steiner som faller, slår mot hverandre og slår løs skår. Ofte har de noen av de samme karakteristikkene som stein som er brutt av mennesker, sier arkeolog og en av forskerne bak den nye studien, James Chatters til Gizmodo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMerker som ble tolket som bruksslitasje på steinbitene kan like gjerne ha oppstått naturlig, sier han.
Skiller seg fra andre funn
I Nature-studien fra i fjor skrev forskerne at «De avflakede gjenstandene gjenspeiler en teknologisk tradisjon som tidligere var ukjent og forblir stort sett uendret over sekvensen.»
Dette mener forskerne bak den nye artikkelen er usannsynlig. Det er ikke vanlig at redskapene til forhistoriske mennesker forble uendret over tusener av år.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Videre var vanlig at jegere og sankere brukte forskjellig type stein til å lage redskaper. I hulen var derimot alle bitene av kalkstein.
– Når det er en variasjon av stein tilgjengelig i et område, slik som i Zacatecas-dalen der Chiquihuite-hulen ligger, så vil folk legge igjen eksempler av denne variasjonen på bostedene, sier Chatters til Gizmodo.
Ingen andre spor etter mennesker
Det ble ikke funnet andre bevis for at det bodde mennesker i hulen. Det ble ikke avdekket DNA fra mennesker. Forskerne fant imidlertid DNA fra blant annet svartbjørn i hulen, som du kan lese om her.
Det ble heller ikke funnet ildsteder, dyrebein med kuttmerker eller andre spor etter mennesker.
I artikkelen lister forskerne opp rekke faktorer som peker mot at steinbitene ble til på naturlig vis, heller enn at de ble laget av mennesker.
Det handler om hvordan steinene er brutt, hvordan de var spredt i sedimentene, typen materiale og så videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenStår på sitt
Forskerne bak Nature-studien har svart på kritikken i en artikkel som også er publisert i Paleo America.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe står ved den opprinnelige konklusjonen. De skriver at Chatters og de andre har «misforstått våre bevis», og at «de ikke klarte å gjenkjenne menneskeskapte steingjenstander i illustrasjonene, så vel som de konsise beskrivelsene vi ga i studien vår av en samling hvis egenskaper ikke ville forekomme naturlig og under omstendighetene påstått av våre kritikere» .
Forskerne skriver at de jobber med en artikkel som skal gi en dypere gjennomgang av funnene, og at dette vil gjøre lesere bedre i stand til å vurdere om det var mennesker i hulen.
Da får vi se om kritikerne lar seg overbevise.
Det er ikke første gang forskere har funnet bevis for mulig tidlig bosetning i Amerika. I høst ble det meldt om fotspor som ble datert til å være over 20.000 år gamle. Sporene ble funnet i delstaten New Mexico, langt sør i USA.
Artikkelen fortsetter under annonsenReferanser:
James C. Chatters, m. fl.: «Evaluating Claims of Early Human Occupation at Chiquihuite Cave, Mexico», P aleo America, 23. oktober 2021. Sammendrag.
Ciprian F. Ardelean, m. fl.: «Chiquihuite Cave and America’s Hidden Limestone Industries: A Reply to Chatters et al.», Paleo America, 23. oktober 2021. Sammendrag.
Ardelean, Ciprian F., m. fl. (2020). Evidence of human occupation in Mexico around the Last Glacial Maximum. Nature.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
