Det nye gjelds­registeret redder flere fra gjeldsfella

Klart færre havner nå i gjeldsfella på grunn av kredittkortbruk.
Klart færre havner nå i gjeldsfella på grunn av kredittkortbruk. Foto: Terje Pedersen / NTB

Den som låner ut penger må nå foreta mye bedre kredittvurderinger, ser forskere.

Noen tar opp forbrukslån eller skaffer seg kredittkortgjeld, uten å tenke særlig mye på at pengene må tilbakebetales med høye renter.

Andre låner med høy rente bare fordi de må ha disse pengene.

I en Forskning.no-artikkel fra en uke tilbake kunne du lese at mange i Norge skammer seg over forbrukslånene sine.

For andre igjen kan det handle om å skulle kjøpe seg en bolig.

Da er det veldig mange som opplever at de mangler egenandelen på 15 prosent som må til for å få boliglån. Problemet kunne du inntil ganske nylig «løse» gjennom å ta opp noen hundre tusen i forbrukslån – med skyhøy rente.

Med det nye Gjeldsregisteret som ble innført 1. juli 2019 er ikke det lenger mulig.

152 milliarder kroner i usikret gjeld

– Gjeldsbransjen bare elsker det nye registeret, rapporterer Christian Poppe.

Han er forsker ved universitetet OsloMet.

– Når registeret i tillegg gir mye bedre beskyttelse av dem som kan havne i gjeldsfella, så er det vanskelig for meg som forsker å konkludere med noe annet enn at dette er en suksess, sier Poppe til forskning.no.

I det øyeblikket denne artikkelen skrives har nordmenn en samlet usikret gjeld på 152.446.511.969 kroner.

Det nye registeret passer nå altså på krona med på hvor mange milliarder vi nordmenn til en hver tid har lånt som forbrukslån og gjennom kredittkortene vi bruker.

Kraftig reduksjon i «katastrofelån»

Med Gjeldsregisteret på plass er myndighetene og finansbransjen rett og slett blitt i stand til å hindre at de som ikke bør få mer lån, kan få mer lån.

– Tidligere kunne folk som var presset økonomisk gå fra bank til bank for å låneshoppe.

– Dette er ikke lenger mulig, sier Poppe.

Han og kollega Silje E Skuland har i undersøkelsen sin intervjuet folk i finansbransjen, før og etter innføringen av Gjeldsregisteret.

Ingen av dem forskerne har intervjuet er negative, verken til innføringen av registeret eller måten det fungerer i praksis.

Tvert imot omtales det som «veldig bra» og «en revolusjon».

I rapporten sin konkluderer forskerne med at registeret har fått en unison positiv mottakelse i bransjen. Foto: Iuchunyu / Shutterstock / NTB
I rapporten sin konkluderer forskerne med at registeret har fått en unison positiv mottakelse i bransjen. Foto: Iuchunyu / Shutterstock / NTB

De fleste banker gjør nå oppslag i det nye registeret to ganger: Først tidlig i lånesøknadsprosessen og deretter like før utbetalingen av lånet.

– En viktig effekt av den økte presisjonen som Gjeldsregisteret tilfører kredittvurderingene, er at antall «katastrofelån» er kraftig redusert, sier Poppe.

Dette er lån som aldri skulle vært gitt og som fører til mislighold og store personlige belastninger for låntakeren.

Registeret bør utvides

– Den unisone oppslutningen om innføringen av gjeldsregistrene betyr imidlertid ikke at bransjen mener at alt er vel. Bankene som låner ut penger vil nå gjerne at registeret utvides til også å omfatte sikrede lån, som boliglån og billån, påpeker forskeren.

– Uten sanntidsinformasjon om denne typen gjeld på linje med det de kan innhente om usikret kreditt og om inntekt, så blir det vanskelig å oppfylle de kravene til kredittvurdering som forskriftene nå pålegger bankene, sier Poppe.

OsloMet-forskeren ser også et annet problem:

En del mennesker, ikke minst blant dem i Norge som ikke eier sin egen bolig, har fått klart større vansker med å skaffe seg et lån.

– Hva gjør disse menneskene nå? Tar de opp lån hos private?

– Dette er en utfordring vi ikke bør glemme helt, minner Poppe om.

Finansbransjen: – Akkurat slik vi håpet

Gry Nergård er forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, organisasjonen til den norske finansbransjen.

– Gjeldsregisteret har fungert akkurat slik vi håpet at det skulle gjøre, bekrefter hun overfor forskning.no.

– Registeret ble lagd fordi man var bekymret over den sterke veksten i forbruksgjeld i Norge. Flere hadde lånt mer gjeld enn de kunne håndtere.

– Nå kan bankene gjøre bedre kredittvurderinger. Det gjør igjen at færre får problemer med å betale tilbake lån.

Nergård kan rapportere om en markant nedgang i forbrukslån etter at registeret kom på plass.

– Når vi nå ser at dette fungerer så godt, så vil vi at regjeringen skal sørge for at vi kan gjøre registrene enda bedre.

– Nordmenn har mye mer gjeld i form av boliglån og annen gjeld, enn den forbrukslån- og kredittkortgjelden som nå vises i registeret. Heller ikke studielån vises. Dette vil vi gjerne få på plass i registeret, sier Nergård.

Referanse: Christian Poppe og Silje E. Skuland: «Virker gjeldsregistrene? Bankenes erfaringer med og holdninger til gjeldsinformasjonsforetak», SIFO Rapport 8-2021, OsloMet.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Personvernpolicy