Norske isbreer fortsetter å trekke seg tilbake

Isbre i Jotunheimen sett fra helikopter. Arkivfoto: Tore Meek / NTB
Isbre i Jotunheimen sett fra helikopter. Arkivfoto: Tore Meek / NTB

Isbreene i Norge krymper raskt. Styggedalsbreen i Hurrungane har gått tilbake 37 meter fra i fjor høst, som er største årlige endringen siden målingene startet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Haugabreen i Jostedalsbreen Nasjonalpark har blitt målt siden 2013, og siden den gang har breen trukket seg 84 meter tilbake. Fra i fjor til i år er tilbaketrekkingen på fem meter, skriver NRK.

Nigardsbreen, også en brearm av Jostedalsbreen, har gått tilbake 39 meter fra i fjor. Tilbakegangen i perioden 2001–2011 var på 138 meter, mens tilbakegangen mellom 2011 og 2021 var på hele 480 meter.

Andre breer, som Styggedalsbreen i Hurrungane, har tilsvarende stor tilbakegang. Breen har gått tilbake 37 meter fra i fjor høst – den største årlige endringen siden målingene startet i 1901.

Bremålingene blir gjort i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Utviklingen i Norge er i sin tur ledd i en global trend. Isbreer smelter og trekker seg tilbake over hele verden, fra Arktis til Alpene, Andesfjellene, Himalaya og den vestlige delen av Antarktis.