Forsker: – Fredsprisen bør skape oppstyr

Fredag får verden vite hvem den nye Nobelkomiteen har besluttet er verdig til årets fredspris. Forskere håper på en tildeling som smeller. F.v.: Asle Toje, Berit Reiss-Andersen (leder), Anne Enger, Olav Njølstad (sekretær), Jørgen Watne Frydnes og Kristin Clemet. Foto: Heiko Junge / NTB
Fredag får verden vite hvem den nye Nobelkomiteen har besluttet er verdig til årets fredspris. Forskere håper på en tildeling som smeller. F.v.: Asle Toje, Berit Reiss-Andersen (leder), Anne Enger, Olav Njølstad (sekretær), Jørgen Watne Frydnes og Kristin Clemet. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: NTB

For at ikke interessen rundt Nobels fredspris skal falme, trengs tildelinger som både vekker begeistring og skaper oppstyr, mener forskere.

– Ikke siden 2012 har det vært en pristildeling med ordentlig smell i, kanskje med unntak av Malala Yousafzai i 2014, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

I 2012 fikk EU Nobels fredspris, og det ble mye styr rundt den kontroversielle tildelingen.

Også tre år tidligere gikk det et sus gjennom verden da USAs daværende president Barack Obama fikk fredsprisen etter bare trekvart år i Det hvite hus.

Året etter gikk prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Også den vakte stor oppmerksomhet og førte til at Norges forbindelser med Kina havnet i fryseboksen.

Fordel med oppstyr

For å opprettholde interessen rundt fredsprisen er det en fordel med slike tildelinger en gang i blant, mener Lodgaard.

– Interessen øker når det kommer tildelinger som skaper litt oppstyr, når prisen går til individer som er godt kjent og som står for noe interessant, sier NUPI-forskeren.

Begrunnelsen bør være god, og hvis tildelingen samtidig er kontroversiell, bidrar det til å øke oppmerksomheten, påpeker han.

Hvem som får årets fredspris, er foreløpig en godt bevart hemmelighet. Først fredag klokken 11 kommer svaret. I år er det flere journalistorganisasjoner og den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja som topper tippelistene.

Men Nobelkomiteen kan ha funnet en annen kandidat blant de 329 nominerte som de mener er mer verdig – og som kanskje kan overraske og skape blest.

Fort glemt

Også professor i statsvitenskap Torbjørn Lindstrøm Knutsen ved NTNU mener at tildelingene det siste tiåret har vært heller anonyme.

– Jeg tror det er veldig få som husker flere enn én eller to av prisvinnerne de siste ti årene, sier han.

– Blant disse er det jo også en del som vi ikke har hørt fra etterpå, konstaterer han.

– Kan dette undergrave viktigheten av prisen?

– Ja, det kan nok det, sier Knutsen, som peker på at Nobelprisen også har fått konkurranse fra en lang rekke andre internasjonale fredspriser.

– I tillegg har komiteen fått kritikk for ikke alltid å gjøre hjemmeleksen sin godt nok og være litt naive i tildelingene. De tenker kanskje ikke nøye nok over konsekvensene og hva en prisvinners ettermæle kan gjøre med en pris.

Møtt med gjesp

Likevel bidrar Nobelprisen fortsatt til at verdens øyne rettes mot en spesiell sak, som dermed blir satt på dagsordenen, mener Knutsen.

– Nobelprisen har beholdt sitt internasjonale renommé, og den internasjonale pressen er jo veldig oppmerksom på den, sier NTNU-professoren.

– Men interessen faller fort når prisen er delt ut. I tillegg er det jo et spørsmål om prispengene er blitt brukt til det arbeidet de er ment til.

De siste ti årene har fredsprisen fem ganger gått til organisasjoner. I fjor var det Verdens matvareorganisasjon som ble hedret.

– Slike tildelinger kan være på sin plass, men blir ofte møtt med en gjesp og blir fort glemt, sier Lodgaard.

Personvernpolicy