Pandemien har gjort kinesiske barn mer nærsynte. Hva med norske barn?

Lockdown sørget for at barn brukte mye mer tid på skjerm enn før. Har det sammenheng med at barn er blitt mer nærsynte i Kina etter pandemien?
Lockdown sørget for at barn brukte mye mer tid på skjerm enn før. Har det sammenheng med at barn er blitt mer nærsynte i Kina etter pandemien? Foto: aimy27feb / Shutterstock / NTB

Barna var både mindre ute og mer på skjerm under pandemien. Hva gjør det med synet?

Barn over hele verden ble og blir fortsatt, rammet av coronatiltak.

Enten det er hjemmeskole, korpsøving på Zoom, forbud mot å drive sport eller rett og slett mye innetid.

I områder som tett befolkede Hongkong, der de fleste familier bor i små leiligheter i store høyblokker, var mulighetene ganske små for å være utendørs.

Nå har forskere sett på hvordan dette påvirket synet til deres. De mistenkte at barna hadde blitt mer nærsynte under pandemien.

Kobling mellom dagslys og nærsynthet

Og det stemte. Barna i Hongkong ser dårligere nå enn før coronaen.

Før pandemien var 16 prosent av alle barn mellom seks og åtte år, nærsynte. Etter pandemien hadde antallet økt til 27 prosent.

Forskerne tror det har å gjøre med hvor mye barna er utendørs.

Tidligere forskning har nemlig vist at det er en kobling mellom antall timer folk er ute i dagslys og forebygging av nærsynthet.

Barna var svært lite ute

Tiden barna var ute og lekte, ble kraftig redusert under pandemien. Den gikk ned fra en og en halv time daglig til 25 minutter daglig.

I tillegg økte barnas skjermtid fra 2,5 timer til nesten syv timer daglig.

Det var til sammen 1793 barn som deltok i studien, fordelt på to grupper. Barna var alle mellom seks og åtte år gamle.

Den ene gruppen ble fulgt opp av forskerne allerede tre år før pandemien startet, mens den andre gruppen ble fulgt opp omtrent åtte måneder etter at pandemien startet.

Barna måtte svare på spørsmål som handlet om både skjermtid og utendørstid, i tillegg ble øynene deres undersøkt av øyeleger.

Hva med Norge?

– Det er ingenting som tyder på forekomsten av nærsynthet har endret seg i Norge og Danmark de siste 140 år, og mest sannsynligvis ikke i Sverige heller, sier Rigmor Baraas, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge til forskning.no.

En norsk studie fra 2018, omtalt i denne artikkelen fra Universitetet i Sørøst-Norge, viser at 13 prosent av norsk ungdom lider av nærsynthet, et nivå vi har ligget stabilt på siden 1970-tallet.

Så hvorfor blir asiatiske barn mer nærsynt?

– Situasjonen flere steder i Sørøst-Asia er ganske annerledes enn her i Norge, sier Baraas.

– Barna i denne studien er veldig lite ute, sier hun.

Veldig viktig med dagslys

Norske ungdommer bruker nesten fire timer på aktiviteter utendørs hver dag, ifølge studien fra 2018.

– Barneskolebarn i Norge bruker nok enda mer tid utendørs da de også må ut i friminutter, noe videregående elever ikke må, forklarer Baraas, som var en av forskerne bak den norske studien om nærsynthet blant ungdom.

Rigmor Baraas er professor optometri og synsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Dag Øyvind Olsen
Rigmor Baraas er professor optometri og synsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Dag Øyvind Olsen

Hun mener tallene fra undersøkelsen viser at utendørstid er viktig for barn og ungdoms øyehelse.

– Betydningen av at barn og ungdommer må gå ut i friminuttene på skolen i Norge, er trolig en medvirkende faktor til at vi har langt lavere forekomst av nærsynthet i Norge enn flere steder i Sørøst-Asia, sier hun.

Hun forteller at noe av det som har vært prøvd i Sørøst-Asia for å prøve å redusere forekomsten av nærsynthet, er nettopp det at barn skal være ute i friminuttene.

– Dette viser at 40 til 80 minutter per dag med utendørstid har en betydelig effekt, sier Baraas.

Kortere hjemmeskole i Norge

For de kinesiske barna førte pandemien til at flere av dem ble nærsynte.

Baraas tror ikke pandemien har påvirket norske barns syn.

– Skolene i Norge har selvfølgelig ikke hatt samme kontroll på i hvilken grad barna kom seg ut i løpet av dagen da det var hjemmeskole, men perioden med hjemmeskole var veldig kort her i Norge sammenlignet med Sørøst-Asia, sier hun.

Hva med skjermen?

I tillegg til mindre tid ute økte de kinesiske barna skjermtiden sin fra 2,5 timer til syv timer daglig under pandemien.

Til sammenligning brukte omtrent en tredel på av norske ungdommer mer enn fire timer foran en skjerm utenom skoletiden, ifølge Ungdata fra 2018.

Kan skjermbruken også ha noe av skylden for at barn blir mer nærsynte?

– Følgene av å samle og fokusere blikket på skjermer store deler av dagen kan være tørre øyne, problemer med å fokusere, dobbelt syn og uklart syn, men mest av alt at vi blir slitne og trøtte i øynene, sier Magne Helland, sier tidligere forsker, nå dosent emeritus, ved Universitetet i Sørøst-Norge i denne saken på forskning.no.

Ifølge Rigmor Baraas er det ikke nødvendigvis skjermen som gir trøbbel med øynene, heller ikke annet nærarbeid, som for eksempel lesing i bok, tegning og skriving.

Skjermbruk skiller seg nemlig ikke mye fra å lese bøker eller blader, i hvert fall ikke når det gjelder nærsynthet, ifølge henne.

– Bortsett fra at barn og unge i større grad kan sitte lenger med noe digitalt, enn de ellers ville gjort med lesing, sier hun.

– Det forskning viser, er at om du får nok utetid, vil det veie opp for mye nærarbeid, sier hun.

Referanse: Bridget M. og Kuehn, MSJ: Increase in Myopia Reported Among Children During COVID-19 Lockdown. JAMA. September 2021 DOI:326(11):999. doi:10.1001/jama.2021.14475

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Personvernpolicy