IntervjuetEks-diplomat Kai Eide om Afghanistan-dilemma: – Vi må nok svelge noen kameler nå

– Millioner har nå høyere utdanning. Det er bygget opp en hel generasjon afghanere som har evner til å bygge landet, sier Kai Eide.

Få nordmenn har fulgt Afghanistan tettere enn den tidligere topp-diplomaten. Eide har vært Norges ambassadør ved en rekke norske utenriksstasjoner, samt til både OSSE og NATO. Fra 2008 til 2010 var han FNs spesialutsending til Afghanistan.

Tross krigen, og at enormt mange afghanere fortsatt lever i dyp fattigdom, har Afghanistan hatt positiv utvikling på en rekke områder de to siste tiårene. Inntekt per innbygger har doblet seg, og forventet levealder har økt med ni år. Barn går lengre på skolen, og antall elever er tidoblet, ifølge FNs utviklingsprogram. Og kanskje den mest oppsiktsvekkende «nyheten» i rekken av framskritt:

Da Taliban inntok Kabul i midten av august, var 40 prosent av skolebarna jenter – utenkelig da bevegelsen sist satt med makten.

Afghanske journalister appellerer om støtte

LES SAKEN

Eide forteller at han ble forbauset, da han noen år etter at han forlot jobben som FNs spesialutsending var på besøk i Afghanistan.

– Unge, velutdannede afghanere hadde tatt over arbeidet i innenriksdepartementet fra utenlandske rådgivere, sier han.

– Et helt annet land

I tillegg til «gigantiske» framskritt på utdanningsfeltet, samt at Afghanistan har bygget opp demokratiske institusjoner, påpeker Eide at det nå finnes sykehus og klinikker i de aller fleste av Afghanistans provinser. Han sier helsesektoren er totalforvandlet på tyve år.

– I noen områder finnes relativt avanserte helsesystemer med, etter forholdene, god standard. Det er bygget opp et grunnleggende helsetilbud som nå dekker det aller meste av den afghanske befolkningen, sier den tidligere topp-diplomaten.

Eide peker også mot framskrittene som er gjort på afghaneres tilgang til informasjon, på mulighetene til å ytre seg.

– Det har vokst fram et rikt medielandskap, uten sensur – som en stor andel av den afghanske befolkningen har tilgang til. Det offentlige ordskiftet har vært preget av meningsbrytning, og denne nyvunne ytringsfriheten henger også tett sammen med kvinners rettigheter, at det vokste fram en bevegelse som evner å bringe en samtale om kvinners stilling ut i det offentlige rom, sier Eide.

Talibankrigere patruljerer markedet i Kabuls gamleby etter at bevegelsen tok kontrollen i Afghanistans hovedstad. – Taliban har nok forandret seg noe, men de har aldri vært i en situasjon der de skulle forvalte alt som nå er bygget opp, sier Kai Eide. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB

Plyndring og lovløse tilstander

Kai Eide mener president Ashraf Ghani forlot Kabul fordi han fryktet for sitt eget liv.

Afghanistans helseminister fortsatte å møte på kontoret etter at Taliban overtok

LES SAKEN

– Han innså endelig at slaget var tapt. Nyheten om at presidenten var forsvunnet i løpet av natta sjokkerte alle og førte til et maktvakum, med lovløse tilstander og omfattende plyndring. Det utløste den kaotiske evakueringen. Og det var også brudd på en avtale med Taliban, hvor presidenten ikke skulle forlate landet før en midlertidig regjering var på plass, nettopp for å unngå kaos. Taliban hadde lovet å ikke gå inn i Kabul i påvente av at denne prosessen skulle sluttføres. Kilder i bevegelsen sier til meg at de i denne situasjonen inntok Kabul for å fylle det tomrommet som oppsto. Dét tror jeg dem faktisk på, sier Eide.

– Hva tenker du om Talibans evne og muligheter til å ta vare på alt som er oppnådd, for eksempel i utdanningssektoren?

– De forstår at utdanning er viktig, og ønsker ikke å sette en strek over alt som er oppnådd. Men de sier jo at de skal se på alt i henhold til islamske tradisjoner og afghansk kultur, og der ligger nøkkelen til å forstå hvordan de vil forme utdanningssystemet fremover. Regimets tilnærming går allerede ut over kvinners utdannelse.

Kai Eide ankommer Kabul som FNs nye spesialutsending i mars 2008. Siden den gang har Afghanistan sett store framskritt, men etter Talibans maktovertagelse er veldig mye usikkert. Foto: Omar Sobhani / Reuters / NTB

Eide peker også mot Talibans signaler om kvinneidrett.

– De har uttalt at kvinner ikke får drive idrett fordi det er fare for at det vises hud. Det sier mye om hvilken linje Taliban kommer til å legge seg på. Kvinners rettigheter og ytringsfrihet kommer utvilsomt til å svekkes alvorlig.

Taliban er en opprørsbevegelse som har vært på slagmarken i flere tiår, påpeker Eide.

– De har aldri vært i en situasjon der de skulle forvalte alt som nå er bygget opp. De har nok forandret seg noe siden sist de satt med makten, men de har aldri befattet seg med alle verktøyene et moderne samfunn er satt opp med.

Eide mener islamistbevegelsen er helt avhengig av å ta i bruk den delen av Afghanistans befolkning som har en utdannelse og som har jobbet i departementer og andre institusjoner.

– Skal de få til det, må de bygge tillit. I øyeblikket går de i gal retning – og mange av departementene er nå bare tomme skall. Taliban er avhengig av å fylle dem med kunnskap. Dét blir utfordrende, også fordi det mangler penger til drift, til å betale lønninger, ettersom vestlige land har fryst Afghanistans egne midler i utenlandske banker og store deler av bistanden, sier den tidligere topp-diplomaten.

– Hardlinerne har kontrollen

Kai Eide mener Taliban nå er dialog med seg selv om hvordan de skal forholde seg til Vesten.

– I dag ser det ut til at det er de konservative kreftene innenfor en allerede ganske så konservativ bevegelse som har overtaket.

– Men er det forskjell på det Taliban vi ser i dag – og det Taliban som forhandlet?

Taliban: Vil gjenoppta praksis med henrettelser og amputasjoner

LES SAKEN

– Ja, de viser nå en strammere holdning enn det jeg opplevde i Doha. Men det har hele tiden vært forskjeller mellom den politiske kommisjonen – forhandlerne vi møtte i Doha – og den militære delen som har vært på slagmarken i Afghanistan.

– Det kom nylig meldinger om en disputt mellom Talibans nye flyktningminister Khalil ur-Rahman Haqqani fra Haqqani-nettverket og visestatsminister Abdul Ghani Baradar. Etter sigende skal Baradar ha forlatt Kabul?

– Dette er et kjernepunkt. Hvordan Talibans indre dynamikk vil utspille seg framover. Sammensettingen av den nye regjeringen, preget av hardlinere, er en stor skuffelse. Jeg hadde indirekte kontakt med Baradar allerede i 2009 fordi vi identifiserte at han var blant Taliban-toppene som tok til orde for en forhandlingslinje, sier Eide.

Pakistan frykter borgerkrig i Afghanistan

LES SAKEN

Han forteller at Baradar var et viktig kontaktpunkt, men at han på et tidspunkt ble satt i husarrest av pakistansk etterretning.

– Og da, over natta, mistet vi all dialog med bevegelsen. Når han så ble sluppet ut og tok over ledelsen for forhandlingene i Doha, var det en bekreftelse på at han var viktig for dialogen. Det er nok motsetninger mellom ham og Haqqani-nettverket, som nå dominerer ledelsen i Kabul, men jeg tror ikke Baradar er ute av spillet. Slike diskusjoner viser at det er uenighet innad i Taliban om veien videre.

– Kanskje var jeg for naiv

– Hva ville du gjort annerledes, dersom du kunne reise tilbake i tid, og ta fatt jobben som FNs spesialutsending på ny?

– Jeg ville sørget for at jeg hadde større kunnskap om afghansk kultur og historie før jeg begynte i jobben. Også ville jeg vært enda tydeligere på nødvendigheten av forhandlinger, før det er for sent. I tillegg ville jeg insistert på at land som krever at FN skal kordinere sivil og politisk innsats, også gir FN rom og kompetanse til å utføre en slik kordinering, sier Eide.

Han tenker seg om, ser tilbake til da forhandlingene startet opp i Qatars hovedstad Doha.

– Den gang slo det meg at det var flere ting det ville være umulig å enes om, at det rett og slett ikke fantes kompromisser. Det ene var om det fremtidige politiske systemet, med frie valg. Delegasjonen fra Taliban tok aldri ordet valg i sin munn. Å finne et kompromiss mellom Talibans emirat og en demokratisk republikk ville trolig bli umulig. Det andre var om kvinners rettigheter, hvor Taliban alltid understreket at kvinner skulle få alle rettigheter, men med tilføyelsen «i tråd med islamsk tradisjon og afghansk kultur».

Da Taliban sist hadde makten i Afghanistan, fikk nesten bare gutter gå på skole. 20 år senere er antallet elever ti-doblet, og rundt 40 prosent av elevene er jenter. – Taliban forstår at utdanning er viktig, og ønsker ikke å sette en strek over alt som er oppnådd. Men de sier jo at de skal se på alt i henhold til islamske tradisjoner og afghanske kultur, og der ligger nøkkelen til å forstå hvordan de vil forme utdanningssystemet fremover, sier Kai Eide. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB

– Kanskje var jeg for naiv når jeg tenkte at en forhandlet løsning var mulig. Men det det er ikke bare Taliban som har skylden for at det ikke gikk. Ghani og hans team mente inntil ganske nylig at det var mulig å vinne krigen militært, og nølingen fra Ghanis bidro til at man ikke fikk på plass en løsning. Og det var i mange år heller ingen stor entusiasme for forhandlinger fra det internasjonale samfunnet. På begge sider var det mange som trodde på militær seier. Men det største ansvaret for den triste utviklingen ligger likevel i den ganske ensidige avtalen Trump inngikk med Taliban.

Den prekære økonomiske situasjonen og de foreløpige signalene fra det nye regimet setter vestlige land i et kjempedilemma, mener den tidligere topp-diplomaten.

– Det blir en ekstremt hard høst og vinter for veldig mange afghanere. Jeg tror det er riktig å si at vi står overfor en sultkatastrofe. Det internasjonale samfunnet vil nok strekke seg langt for å gi humanitær støtte, men det er ikke tilstrekkelig med nødhjelp nå. Vi må bidra til at vann- og elektrisitetstilførselen fortsetter, at folk har tilgang til hesetjenester, at barn har en skole å gå til, sier Eide.

Han mener Afghanistan er et godt eksempel på dilemmaene knyttet til menneskerettigheter.

– Skal man protestere så sterkt mot et lands myndigheter at man straffer vanlige folk? Eller bør man prioritere å begrense menneskelig lidelse – og dermed gå på tvers av egne idealer?

– Er det tidenes dilemma man nå står overfor i Afghanistan?

– Det er i hvert fall blant vår tids største dilemmaer. Men vi har nok ikke et annet valg enn at det må være det afghanske folks liv og helse som står i fokus. Det betyr at man må svelge noen kameler og finne en akseptabel grad av engasjement.

– Så hva bør Norges og allierte lands myndigheter gjøre, konkret?

– Jeg mener de må innstille seg på samhandling med det nye regimet. Noe av det viktigste er å frigi midler, både de Afghanistan har i utenlandske banker og til bistandsprogrammer initiert av Verdensbanken og IMF. Norske myndigheter bør målbære at frys er uakseptabelt. Vi må begynne der, slik at økonomien ikke kollapser. Det er det afghanske folk som er viktigst nå, sier Eide.

(Denne artikkelen ble først publisert på Bistandsaktuelt).