Tre av fire trossamfunn kan miste statsstøtten ved regjeringsskifte

Tre av fire tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan miste statsstøtten ved et regjeringsskifte, skriver Dagen. Årsaken er at Ap og SV ønsker omkamp om medlemsgrensa for støtten, som ble satt til 50 medlemmer i fjor. Arbeiderpartiet og Kari Henriksen ønsker å heve grensa til 500. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Tre av fire tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan miste statsstøtten ved et regjeringsskifte, skriver Dagen. Årsaken er at Ap og SV ønsker omkamp om medlemsgrensa for støtten, som ble satt til 50 medlemmer i fjor. Arbeiderpartiet og Kari Henriksen ønsker å heve grensa til 500. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om regjeringen taper valget, kan det være duket for omkamp om medlemsgrensen for at tros- og livssynssamfunn skal få statsstøtte. Tre av fire kan miste støtten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I alt 724 tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får i dag statlig støtte. Grensa for å få støtte, som er på 1.310 kroner per medlem, ble i fjor av regjeringen satt på 50 medlemmer.

Ap foreslo en grense på 500, og ønsker omkamp etter valget, skriver Dagen.

– Vi vil ha en grense på 500 medlemmer. Det betyr ikke at mindre tros- og livssynssamfunn ikke kan få støtte. Hvis de ønsker støtte, kan de søke sammen, for eksempel i en sammenslutning, sier tros- og livssynspolitisk talsperson Kari Henriksen i Ap.

Hun sier målet med den økte minstegrensa er å redusere byråkratiet.

Ifølge avisa kan tre av fire de 724 trossamfunnene miste støtten og også vigselsretten. Majoriteten av de utsatte er kirkesamfunn. Særlig gjelder det trossamfunn i distriktene, pinsemenigheter, migrantmenigheter og ortodokse menigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire av fem trossamfunn som har 500 medlemmer, befinner seg i landets ti største byer. Kun sju av dem som vil beholde støtten, ligger utenfor byene.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er bekymret.

– Dette er en villet politikk fordi Arbeiderpartiet argumenterer for behov for bedre kontroll med trossamfunnene. De har en tilnærming der de er grunnleggende skeptisk til trossamfunn, sier han til avisa. Ropstad sier videre at det for flere vil være ideologisk krevende å slå seg sammen.