Tross dårlige odds: De borgerlige klamrer seg til håpet om valgseier

Valgkampen tetner til den siste uka før valget. På Karl Johans gate i Oslo står valgkampbodene tett i tett. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Valgkampen tetner til den siste uka før valget. På Karl Johans gate i Oslo står valgkampbodene tett i tett. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire av ti velgere sier nå at de vil stemme på Høyre, Frp, Venstre eller KrF. Det gir de borgerlige håp om at valgvinden snur, en knapp uke før stortingsvalget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men valgforsker Johannes Bergh mener de borgerlige har dårlige odds.

– Det er ikke helt umulig at de vinner, men det skal veldig mye flaks til. Så jeg vil si det er svært lite sannsynlig, sier han til NTB.

På Poll of polls' gjennomsnittsmåling for september, medregnet TV2/Kantars siste måling mandag, får de fire borgerlige partiene en oppslutning på til sammen 39,7 prosent.

Det er en liten oppgang 1,6 prosentpoeng fra augustmålingen. Men samtidig faller Høyre 1,1 prosentpoeng på Kantars siste måling.

Mangler fortsatt flertall

En gjennomgang av bakgrunnstallene viser at partiene på venstresiden nå henter færre velgere fra den borgerlige blokken enn tidligere – fra 176.000 i juni til 149.000 i valgkampens siste uke.

Det har særlig vært Senterpartiet som har forsynt seg av tidligere Høyre- og Frp-velgere. Men det endret seg som kjent under Arendalsuka i midten av august, da Sp for første gang fikk et kraftig fall på målingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden da har også den rødgrønne trioen Ap, Sp og SV slitt med å holde på flertallet. På snittmålingen for september får de tre partiene til sammen 45,9 prosent, noe som vil gi 82 stortingsmandater. Dermed er de fortsatt tre mandater unna flertall.

På TV 2s måling mandag redder de imidlertid flertallet med knappest mulig margin.

Håper på glipp

Men sjansen er stor for at enten Rødt eller MDG kommer på vippen, vel å merke om de kommer over sperregrensa på 4 prosent og dermed har krav på sin skjerv av utjevningsmandatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På snittmålingen ligger de to nå på henholdsvis 4,9 og 5,1 prosent. Blir det valgresultatet, vil begge kunne øke sin representasjon på Stortinget dramatisk.

Men det er nettopp muligheten for at de to partiene skal glippe på sperregrensa som Erna Solberg (H) knytter sitt håp om en tredje valgseier til. Det viser en tallberegning som nå sirkulerer i Høyre, ifølge NRK. Beregningen ble først presentert i VG søndag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regnestykket baserer seg på en tilbakegang for de rødgrønne i den siste uka før valget på til sammen 2,3 prosentpoeng målt mot septembermålingen.

Samtidig må både Høyre og Frp gå markant fram, mens både Venstre og KrF må forsere sperregrensa. Det siste kan gå i oppfyllelse: På snittmålingen får de to partiene henholdsvis 4,9 og 4 prosent.

Lang vei

Men ifølge Poll of polls må både avstanden mellom partiene og blokkovergangen blant velgerne synke kraftig dersom de borgerliges drøm om fornyet makt skal bli virkelighet.

Samlet har de borgerlige rundt 8 prosentpoeng lavere oppslutning enn i 2017.

Tallknuserne viser også til at Arbeiderpartiet er rundt 3 prosentpoeng større enn Høyre, og at avstanden er større nå enn i 2017.

Høyre har også hatt en noe større tilbakegang enn Ap siden juni med 1,3 mot 1,2 prosentpoeng.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig har flere av småpartiene som ofte har vaket rundt sperregrensa – Venstre, KrF og MDG – hatt god framgang siden juni.

I tillegg har Rødt i lengre tid ligget godt over.

Historisk

Dersom valgresultatet blir i tråd med septembersnittet, vil det være historisk. Det har aldri før skjedd at ni partier har kommet over sperregrensa , skriver Poll of polls i sin siste analyse.

Det kan også få konsekvenser for et eventuelt rødgrønt regjeringsflertall.

– Jo flere partier som passerer sperregrensen, jo høyere stemmeandel kreves for en blokk av partier som ønsker å danne en flertallsregjering, skriver Poll of polls-analytiker Gabriel Steinsbekk.