PCR og hurtigtestene baserer seg på to forskjellige testprinsipper, men begge testformene har god spesifisitet, som ifølge FHI betyr at et positivt testsvar nesten alltid vil være korrekt. Illustrasjonsfoto: Ketil Gjelstein Bjærke / NTB Foto: NTB
Overlege om hurtigtestene: Testsvarene vil nesten alltid være korrekt
Ulike resultater fra hurtigtest og PCR-test sår tvil om testenes treffsikkerhet. FHI-overlege forsikrer om at begge testformene nesten alltid gir korrekte svar.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Åmot kommune opplevde hvor ulikt coronatestene kan slå ut da de testet flere av innbyggerne søndag. 22 personer testet positivt på hurtigtest og elleve negativt. Senere samme dag testet derimot alle de 33 personene positivt på en PCR-test, skriver VG.
Det at elleve smittetilfeller ikke ble fanget opp av hurtigtestene, bekymrer kommuneoverlege Ole Bodenvald Lohmann i Åmot kommune.
Avviket mellom hurtigtestene og PCR-testene forbløffer ikke overlege Gunnar Skov Simonsen på Universitetssykehuset i Nord-Norge.
– Hurtigtest må brukes med visshet om at de er betydelig mindre følsomme enn PCR, sier han.
Overlege Arne Michael Taxt hos Folkehelseinstituttet (FHI) sier til VG at PCR og hurtigtestene baserer seg på to forskjellige testprinsipper, og presiserer at han viser til hurtigtestene fra Helsedirektoratet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– PCR-testene detekterer virusets arvestoff og er svært sensitive, sier han.
Hurtigtester skal derimot oppdage proteiner på virusets overflate, og kan gi svar i løpet av 15–30 minutter, forklarer Taxt.
Generelt vil en PCR-test være bedre til å oppdage lave virusmengder enn en antigen hurtigtest, men begge testformene har god spesifisitet, som ifølge overlegen betyr at et positivt testsvar nesten alltid vil være korrekt.
