Nav-ofre varsler massesøksmål mot staten

Det er leder Rune Halseth og sekretær Marianne Evensen i Nav-it som står bak varselet. De to er selv blant ofrene i den såkalte Nav-skandalen.

Tanken er at gruppesøksmålet skal reises på vegne av alle som er berørt.

– Vi henstiller alle berørte om å ta kontakt, slik at vi får en fullstendig oversikt, sier Halseth til NTB.

Ifølge ham er det potensielt snakk om flere tusen ofre.

– Det er ønskelig at så mange som mulig henger seg på. Jo flere vi er, desto sterkere står vi.

Flere grupper av ofre

Prosessvarselet i saken ble oversendt til Arbeids- og sosialdepartementet fra Elden Advokatfirma 16. juli.

Departementet skriver i et svar 27. juli at det for tida er ferieavvikling, og at brevet vil bli besvart «innen rimelig tid».

Departementet opplyser at arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen ikke har en kommentar til saken. Departementet bekrefter at det har mottatt et brev om saken, som er til vurdering.

Ønsker erstatning

I varselet skriver Nav-it at det i et gruppesøksmål vil inngå «krav om tilbakebetaling av uberettiget tilbakekrevd trygdeutbetalinger, krav om erstatning for økonomisk tap samt krav om oppreisning for den urett staten har påført den enkelte».

Organisasjonen viser til flere ulike grupper av ofre i saken:

* De som urettmessig har sonet straff

* De som har fått uriktige tilbakebetalingskrav

* De som har frasagt seg trygd for å kunne reise utenlands

* De som har latt være å reise ut av landet for å kunne beholde trygdeytelser

Juridisk nøtt

Advokat Bjørn Kvernberg, som representerer Nav-it, mener et gruppesøksmål vil reise flere interessante juridiske spørsmål.

– Hvis du blir stemplet som kriminell, skal staten da betale oppreisningserstatning for den belastningen det har vært? Dette er et rettsområde som egentlig aldri har vært utprøvd før, sier Kvernberg til NTB.

Han mener det også vil være en fordel for staten å få samlet alle sakene i ett.

– Alle som er blitt utsatt for straff, må få erstatning. Alle som er blitt utsatt for uberettigede tilbakebetalingskrav, må få pengene tilbake med renter, sier Kvernberg.

Rullet opp i 2019

Nav-skandalen ble rullet opp i 2019 da det ble avdekket at Nav i en årrekke hadde feiltolket og feilpraktisert EUs trygdeforordning og på sviktende grunnlag nektet nordmenn å ta med trygdeytelser til andre medlemsland i EØS.

I juli slo Høyesterett fast at trygdeskandalen gjelder saker helt tilbake til 1994. Høyesterett frikjente da en mann som tidligere var dømt til fengsel for å ha vært i Italia mens han mottok støtte fra Nav.

Dommen i Høyesterett er ventet å skape presedens for andre saker der personer kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel i forbindelse med skandalen.