Guldvog er bekymret for tåkehjerneproblematikk

– Det er ulike typer langtidsvirkninger man har sett. Kognitive bivirkninger, det man kaller tåkehjerneproblematikk. Det kan være muskeltretthet, at man blir sliten. At pustekapasiteten blir lavere, og at smak og luktesans blir påvirket, for eksempel, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2. Foto: Terje Pedersen / NTB
– Det er ulike typer langtidsvirkninger man har sett. Kognitive bivirkninger, det man kaller tåkehjerneproblematikk. Det kan være muskeltretthet, at man blir sliten. At pustekapasiteten blir lavere, og at smak og luktesans blir påvirket, for eksempel, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Senvirkninger av Covid-19 er ennå ikke fullt ut kartlagt, men erfaringene så langt er at mange som har vært syke drar med seg til dels alvorlige ettervirkninger i lang tid etterpå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske helsemyndigheter er derfor på vakt og følger nøye med på hvordan nordmenn, som har vært coronasyke, opplever sykdommen over lengre tid.

Helsedirektør Bjørn Guldvog er bekymret for omfanget og graden av senvirkninger. Han ber nå alle som har vært syke, og som fortsatt ikke blir kvitt plagene, om å ta kontakt med helsetjenesten der de bor.

Korttidsminnet svikter

– Det er ulike typer langtidsvirkninger man har sett. Kognitive bivirkninger, det man kaller tåkehjerneproblematikk. Det kan være muskeltretthet, at man blir sliten. At pustekapasiteten blir lavere, og at smak og luktesans blir påvirket, for eksempel, sier Guldvog til TV 2.

Ifølge Norges ME-forening kjennetegnes hjernetåke av problemer med korttidsminnet, konsentrasjonsproblemer, vansker med å ta raske beslutninger, eller at hodet plutselig blir helt «tomt».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tung pust, tretthet og nedsatt lukte- og smakssans

Folkehelseinstituttet har gjennomgått 11 studier med seks måneders oppfølging av coronapasienter. Syv av disse er hentet fra Europa, to fra Kina, en fra Israel og en internasjonal spørreundersøkelse.

Flertallet av studiene fokuserte på forekomst av symptomer og viste at mange pasienter hadde minst ett symptom som vedvarte frem til seks måneders oppfølging.

De vanligste symptomene var tung pust eller åndenød, tretthet og nedsatt lukte- og smakssans. Funnene indikerer at alvorlighetsgraden av covid-19 er forbundet med økt risiko for langvarige symptomer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi snakker om studenter og unge folk

I en norsk studie som ble publisert i slutten av juni, går det fram at 61 prosent av undersøkte coronasyke i Norge hadde vedvarende senplager etter et halvt år.

Litt over halvparten av de unge mellom 16–30 år som er undersøkt i studien, hadde vedvarende senplager etter et halvt år. Disse hadde milde til moderate symptomer da de var syke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som uroer meg mest, er at vi snakker om studenter og unge folk som kanskje akkurat har begynt i arbeid. De trenger å konsentrere seg for å studere eller gjøre en god jobb, sa Bjørn Blomberg ved Universitetet i Bergen som står bak studien, til NRK.

28 prosent av de unge svarer at de fortsatt sliter med tap av smaks- og luktesans, mens 21 prosent sier de er utmattet. Én av åtte forteller om konsentrasjonsproblemer eller hukommelsestap.

– Symptomer som påvirker dem sosialt, hjemme og på jobben så lenge

I en svensk studie, som ble publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA i april, oppga én av ti at de har fått langtidsvirkninger av Covid-19I.

De vanligste symptomene er tap av smaks- og luktesans, samt en følelse av å være sliten, men åtte måneder etter infeksjonen, hadde én av ti i studien moderate til alvorlige symptomer.

– Det er et høyt tall, og det er leit at det er såpass mange med symptomer som påvirker dem sosialt, hjemme og på jobben så lenge, sier legespesialist og ansvarlig forsker for studien, Charlotte Thålin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre virusvarianter oppdaget i Norge

137.279 personer har siden februar i fjor fått påvist smitte av coronaviruset i Norge, viser Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), mens 799 coronadødsfall er meldt til Folkehelseinstituttet (FHI). Over 50 prosent av alle døde er menn. De fleste dødsfall forekommer i aldersgruppen 80–89 år.

Ifølge Helsidirektoratet har tre varianter av coronaviruset hatt utbrudd i Norge. Disse er alfa, beta og delta, og har utspring i England, Sør-Afrika og India.

Hittil er det påvist minst 34.549 tilfeller av alfavarianten, 548 tilfeller av betavarianten og 1.954 tilfeller av deltavarianten.

3.565.349 personer bosatt i Norge har mottatt første vaksinedose, mens 1.800.693 har mottatt andre dose.