Bjørn Ihler overlevde Utøya: – Skremmende lite skjedde etter 22. juli

Bjørn Ihler, som i dag er fredsaktivist og filmskaper, var 20 år da han 22. juli 2011 så ungdommer og venner dø mens de var fanget på Utøya sammen med terroristen i over en time.

Han sier til VG at vi burde ha tatt debatten om hvordan radikalisering skjer i Norge langt tidligere.

– Jeg synes vi burde begynt ganske umiddelbart etter 22. juli å snakke om hvordan Norge håndterer ekstremisme og radikalisering: «Hvordan ble Breivik den han ble? Hvordan kunne vi hindret ham i å havne der? Hvor feilet vi som samfunn?» sier han til avisen.

– Det var skremmende å se hvor lite som skjedde i den retningen etterpå. Det var så mye som ble lagt lokk på, mener han.

Kritiserer Solberg og Stoltenberg

Ihler viser både til at etter terrorangrepet ble mange radikalisert og reiste til Syria, samtidig som at vi fikk ny høyreekstrem terror i Norge, gjennom Manshaus` drap på adoptivsøsteren og angrepet på en moské i Bærum 2019.

Ifølge PST og FN-sambandet reiste 100 radikaliserte nordmenn til Syria fram til 2018. 30 av dem var drept, 40 hadde returnert til Norge, og 30 var der fortsatt.

I tillegg til groteske drap i Syria, stod terrororganisasjonen, som ville opprette et nytt kalifat, bak over 1200 drap i andre land.

Ihler retter spark både til dagens regjering og spesielt Stoltenberg-regjeringen. Han roser Safe-Cities-samarbeidet , men sier at vi ligger fortsatt langt etter andre land når det gjelder teknologisk kompetanse.

PST forventer radikalisering av flere grupper

I februar kom Politiets Sikkerhetstjeneste med trusselvurdering for 2021. vurderer det som «mulig» at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året. «Mulig» blir definert som 40-60 prosents sannsynlighet.

«Trusselen fra ekstreme islamister vurderes som skjerpet. Bakgrunnen for dette er den økte spenningen mellom ytringsfriheten og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam. Enkelte kan inspireres til å planlegge terror», skrev PST.

Samtidig forventet de økt radikalisering til høyreekstremisme.

«Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, der enkelte kan inspireres til høyreekstrem terrorplanlegging».

PST viser også til «antistatlige strømninger, der staten anses som illegitim» og «miljøaktivisme» som potensial for å radikalisere enkelte på sikt.

Mindreårige

PST fulgte opp med en egen rapport om mindreårige, som bygger på opplysninger om ti norske mindreårige som har vært i PSTs søkelys. Syv tilknyttet ekstreme islamistmiljøer og tre tilknyttet høyreekstremisme.

Dette i tillegg til 27 tilfeller i vestlige land - 22 av dem tilknyttet ekstrem islamisme og fem høyreekstremisme.

Fra Norge ble en 17-åring og en 16-åring stoppet og pågrepet på vei til Syria. En 14-åring laget laget og spredte propaganda for IS og prøvde å rekruttere andre. De ble oppdaget i 2017.

Ifølge PST er de fleste norske mindreårige involvert i terrorsaker unge menn, i livssituasjoner som preget av tilpasningsvansker, utenforskap, psykiatriske problemstillinger, omsorgssvikt eller har traumatiserende opplevelser fra det landet de har innvandret fra.

Imidlertid vokser opp mange andre barn og mindreårige under tilsvarende forhold uten å bli radikalisert, men slike faktorer ser ut til å føre til økt sårbarhet for radikalisering.

PST understeker at de verken kan eller skal identifisere og forebygge trusselen fra mindreårige alene. De peker på at familier, skole, helse og barnevern, som er involvert i mindreåriges liv, kan iverksette tiltak etter eget mandat og initiativ. PST må imidlertid involveres for å vurdere hvorledes trusler skal håndteres og reduseres.