Konservator sto bak «demonmalerier» fra 1600-tallet

Disse kalkmaleriene trodde man nylig stammet fra 1600-tallet. Det har forskere nå funnet ut at ikke stemmer.
Disse kalkmaleriene trodde man nylig stammet fra 1600-tallet. Det har forskere nå funnet ut at ikke stemmer. Foto: Susanne Kaun / NIKU
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mysteriet om opphavet til demonveggen i Sauherad middelalderkirke er oppklart.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1940 oppdaget konservator Gerhard Gotaas «demonmalerier» i Sauherad middelalderkirke. Maleriene var sagt å være fra 1600-tallet.

Gotaas restaurerte veggen og høstet ros og heder fra Riksantikvaren for arbeidet.

Kalkmaleriene av djevelansikter, masker, dyr og fantasivesener har siden trukket mye turister til kirken. Man har trodd at en prest malte figurene på 1600-tallet, men ingen har helt klart å komme i bunns i hvorfor.

Nå har forskere avslørt at maleriene langt ifra stammer fra 1600-tallet, men at det trolig er konservator Gotaas selv som står bak.

Veggen er lokalisert på korbuen i middelalder kirken. Foto: Susanne Kaun / NIKU
Veggen er lokalisert på korbuen i middelalder kirken. Foto: Susanne Kaun / NIKU

– Skandale

– Veggen har alltid vært et mysterium for forskere, sier konservator ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Susanne Kaun.

Konservator Susanne Kaun. Foto: NIKU
Konservator Susanne Kaun. Foto: NIKU

Ifølge henne har det ikke vært mulig å finne noe lignende eller plassere maleriene i en kunsthistorisk sammenheng.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammen med kunsthistoriker Elisabeth Andersen ved NIKU har hun studert kalkmaleriene nøye. De fant ut at det ikke finnes innrissinger fra 400 år siden, og at de originale fargesporene ikke viser noen djevler.

Derfor mener de det var konservatoren selv som malte figurene for 80 år siden.

– Det er en skandale at en konservator skaper sin egen dekor og utgir det som dekor fra 1600-tallet, sier Kaun til NRK.

Hadde fattet mistanke

Allerede første gang hun studerte demondekoren tett på, fikk hun mistanker om at det var noe som ikke stemte, sier Kaun.

Som muralmalerikonservator har hun sett mange kalkmalerier, og forteller at demonveggen var utrolig godt bevart til å være avdekket og restaurert. Likevel holdt det ikke bare med en mistanke. Derfor satt hun og Andersen i gang med undersøkelsene som en del av de tverrfaglige forskningsprosjektene «Norske kalkmalerier fra middelalderen til 1850» og «Kalkmalerier og tidligere restaureringer» , som var en del av NIKUs strategiske instituttsatsing Bygning-Kontekst-Transformasjon 2016-2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kunsthistoriker Elisabeth Andersen. Foto: NIKU
Kunsthistoriker Elisabeth Andersen. Foto: NIKU

Også kunsthistoriker Elisabeth Andersen hadde sine mistanker, men ble overrasket over omfanget:

– Vi mistenkte lenge at mye var malt opp og lagt til, men da vi så omfanget av Gotaas hånd – kunne vi nesten ikke tro det, sier Andersen i en artikkel på niku.no.

Hvilket motiv?

De to forskerne sitter likevel igjen med et spørsmål. Hvilket motiv hadde Gotaas?

I andre deler av kirken har han nemlig vurdert nøye hva han kunne tillate seg å restaurere.

Blant annet om han kunne male teksten når han ikke så alle bokstavene. Men når det gjelder denne demonveggen mener han plutselig at han så alt i kalken.

Kaun sier hun synes det er vanskelig å forstå om han visste hva han gjorde eller om han så disse strekene i kalken slik han selv beskriver. Men strekene er ikke der, konkluderer Kaun, så om han har bedratt seg selv eller andre er et spørsmål som fortsatt står ubesvart.

Opp til Riksantikvaren

Gotaas skrev flere brev til Riksantikvaren som funnene sine, og siden han var en anerkjent konservator, ble han aldri betvilt, forteller Kaun.

Nå er det opp til nettopp Riksantikvaren å bestemme om demonveggen blir bevart.