Eksperter avlyser reprise av fjorårets blåbærtopp

Det er i det hele tatt mye som skal klaffe for at det skal bli et skikkelig blåbærår. Uten pollinering blir det ikke blåbærkart. Deretter må det være nok fuktighet og ikke tørke på sommeren. 
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Det er i det hele tatt mye som skal klaffe for at det skal bli et skikkelig blåbærår. Uten pollinering blir det ikke blåbærkart. Deretter må det være nok fuktighet og ikke tørke på sommeren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det varsles et normalår for blåbær. Bærplukkere over hele landet har all grunn til å være fornøyd, selv om forventningene har vært store etter rekordene i fjor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Entusiaster har omtalt fjoråret som et rekordår og toppår for de populære blåbærene. Blåbæreksperter konkluderer med at årets sesong også blir ganske bra, men nærmere et normalår.

Blåbærabort

Det er i det hele tatt mye som skal klaffe for at det skal bli et skikkelig blåbærår.

– Man kan si at årets sesong avgjøres under forrige sesong. Man kan ikke få flere blomster eller bær enn antall blomsteranlegg som ble dannet på høsten. Det er ofte klimaet og temperaturen på høsten som avgjør dette, sier forsker Anne Linn Hykkerud i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Om våren er det klart for blomstringen og pollineringen. Uten pollinering blir det ikke blåbærkart. Deretter må det være nok fuktighet og ikke mye tørke på sommeren.

– Da kan kartene abortere på en måte, eller at bærene ikke blir så store, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nord og sør

Forskningsprosjektet Wildberries som ledes av Nibio, følger forsøksfelt rundt om i hele landet. De teller antall blomster og karten på tyttebær og blåbær. I tillegg telles humler og insekter som er helt nødvendig for pollineringen.

Noe av målet er å se om man kan bli bedre til å forutsi avlingen. Det kan bli nyttig for folk som liker å plukke ville bær. Imidlertid er tanken at det også skal komme til nytte hvis man skal gjøre noe kommersielt med blåbærene.

Hykkerud har nylig sett på terrenget i Nord-Norge og på Østlandet. Hun sier at man ikke kan vente seg et toppår som i fjor, men det ser ut til å bli et bra normalår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I nord har det så vidt begynt å dannes kart. Det var mye blomster i år, men det var noe mindre da kartene kom. Det kan ha noe å gjøre med insektpollineringen. På Østlandet telte vi mindre blomstring i år enn i fjor, altså mindre bær enn i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vestlandet

Det rapporteres også et bra normalår for blåbær på Vestlandet.

– Det ser ganske bra ut, men det er ikke et toppår som det var flere steder i fjor. Her har vi i år mye blomstring i fjellet, og det kan bety at det kan bli bra i fjellet. Vi har ikke hatt frostskader på våren som kan være et problem, sier professor Stein Joar Hegland i Høgskulen på Vestlandet.

Høgskulen jobber med prosjektet ClimFlow på Kaupanger ved Sognefjorden. De studerer klimaeffekter og klimaendringseffekter for blåbær, tyttebær og humler. Her utnyttes høydestigning i terrenget, og feltene ligger på 100, 500 og 1.000 meter.

Blåbærprofessoren understreker at det som regel er store variasjoner, også lokalt. Når det varsles katastrofeår over hele landet, kan det likevel være bra noen steder. Et eksempel er bredalene på Vestlandet der snøen kan ligge veldig lenge, og dermed kommer blomstringen mye senere enn andre steder. Det samme gjelder kystområdet som normalt ikke får mye bær.

– Variasjonene er store. Vi får aldri et blåbærvarsel som gjelder hele landet, sier Hegland.