Medier: Myanmars militærregime har tilgang til persondata fra Telenor

Telenor etablerte seg i Myanmar i 2014. Etter at militæret tok over makten i februar i år, har situasjonen i landet forverret seg. Selskapet vurderer nå å selge seg ut. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB
Telenor etablerte seg i Myanmar i 2014. Etter at militæret tok over makten i februar i år, har situasjonen i landet forverret seg. Selskapet vurderer nå å selge seg ut. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Telenors virksomhet i Myanmar har blitt tvunget til å gi militærregimet tilgang til brukerdata som adresser og anropshistorikk, ifølge medier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det danske mediet Danwatch har i samarbeid med det uavhengige, myanmarske mediet Frontier Myanmar satt søkelyset på Telenors virksomhet i landet etter det brutale kuppet i februar.

Telenor har ikke villet uttale seg i frykt for ansattes sikkerhet, ifølge Danwatch.

– Vi har ikke anledning til å kommentere direktivene til myndighetene, sier informasjonssjef Tormod Sandstø i Telenor til NTB.

Overvåking

Danwatch viser til en rekke anonyme personer i politiet og teleindustrien som kilder for informasjonen om deling av brukerdata.

Telenor skal ha blitt tvunget til å utlevere informasjon som adresser og anropshistorikk til militærregimet. Men de har så langt ikke gitt etter for press til å gi myndighetene direkte tilgang til overvåking av brukere.

De statlige selskapene MPT og Mytel, som kontrolleres av militæret, har også gitt myndighetene tilgang til å avlytte innholdet i samtaler. Ved hjelp av en programvare kan politiet i Myanmar varsles når ord som «protest» og «revolusjon» blir sagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Reuters hadde Telenor og Qatar-firmaet Ooredoo fram til mandag 5. juli på å implementere teknologi som lar regimet overvåke telefonsamtaler, meldinger, internettbruk og lignende i realtid.

Reuters har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra myndighetene, men har ikke lyktes.

Stor uro

I februar i år tok militæret i Myanmar makten fra de folkevalgte i et kupp. Telenor og andre telekomselskaper ble tvunget til å stenge nettet og blokkere tilgangen til sosiale medier, som har vært et viktig verktøy for protestbevegelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden da er 881 personer drept, og det er tatt mer enn 5.000 politiske fanger, ifølge organisasjonen AAPP, som jobber for politiske fangers rettigheter.

Det er fortsatt stor uro og mange demonstrasjoner i landet. Senest søndag ble det meldt om 25 drepte i kamper med regjeringsstyrker i Sagaing-regionen sentralt i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vurderer å selge seg ut

Telenors etablering i landet i 2014 var en milliardinvestering, og det var et uttalt mål å bidra til landets fortsatte økonomiske og demokratiske utvikling.

I mai tok Telenor et regnskapsmessig tap på 6,5 milliarder kroner etter å ha skrevet ned hele verdien av Myanmar-virksomheten.

2. juli erklærte Telenor at de vurderer mulighetene for å selge seg ut av Myanmar. Årsaken er en vedvarende forverret menneskerettighetssituasjon og stadig dårligere utsikter for økonomien og forretningsklimaet i landet.