– Vi må tenke på demens lenge før vi blir gamle

Bildet viser hva Alzheimer gjør med hjernen. Dype furer i hjernemassen kjennetegner celledød.
Bildet viser hva Alzheimer gjør med hjernen. Dype furer i hjernemassen kjennetegner celledød. Foto: David Duprey / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et legemiddel som kan brukes i behandlingen av demens er nå godkjent i USA. Det er gode nyheter. Men ny behandling er ikke nok. Vi må selv ta grep for å unngå sykdommen, mener forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For et par uker siden kom nyheten om at det amerikanske legemiddelverket FDA godkjente en medisin som kan bekjempe underliggende årsaker til Alzheimer sykdom. Dette er den vanligste formen for demens.

Medisinen skal hjelpe til med å bli kvitt avleiringer av beta-amyloid fra hjernen. Dette proteinet dannet er plakk som forskerne tror er en årsak til demenssykdom.

Det er første gang på nærmere 20 år at en ny medisin mot Alzheimer er godkjent for bruk i USA.

Det er forventet at legemiddelet blir godkjent i Europa i løpet av noen måneder. Da vil det bli automatisk godkjent i Norge, sier fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen til VG.

Optimistiske demensforskere

Tormod Fladby og Geir Selbæk er de fremste forskerne på demens her i Norge.

Begge har stor tro på at vi nå står overfor viktige gjennombrudd i tidlig diagnostikk og behandling av demens.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette gikk fram da de oppsummerte status for demensforskningen på et arrangement i regi av Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network denne uka.

Ny studie på diabetesmedisin

Dette nye medikamentet kan bli en svært viktig brikke i behandlingen, mener Tormod Fladby. Han er professor ved Oslo universitetssykehus og avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus.

Han tror derimot ikke at det blir den eneste som vi kommer til å ha betydning i behandlingen mot demens framover.

Han leder et EU-prosjekt som skal finne faktorer som kan identifisere risiko og sykdomsmekanismer for Alzheimer sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Geir Selbæk er forskningssjef hos Aldring og helse og professor ved Geriatrisk avdeling ved UiO. Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse
Geir Selbæk er forskningssjef hos Aldring og helse og professor ved Geriatrisk avdeling ved UiO. Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse

Tormod Fladby er med på å starte en stor ny studie hvor forskerne skal undersøke om en diabetesmedisin kan forebygge plakk i hjerne. (Foto: UiO)

Forskerne starter nå opp en ny behandlingsstudie. Der skal de bruke en etablert diabetesmedisin for å se om den kan bremse kognitiv svikt hos denne pasientgruppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes en såkalt indirekte evidens på at medisinen, som inneholder et stoff som heter semaglutid og som er godkjent ved type 2 diabetes, kan redusere dannelse av plakk i hjernen.

– Vi ser en lavere utvikling av demens hos de som har fått denne medisinen, forteller Fladby.

Screening er nøkkelen

Tormod Fladby og hans forskerteam har gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å identifisere såkalte biologiske markører i spinalvæske som indikerer sykdom. Dette skrev forskning.no om i 2020.

De gjør også hjerneundersøkelser med bildedannende teknikker som kan avdekke molekylære og strukturelle endringer i hjernen.

Men slike metoder er både kompliserte og kostbare og er derfor lite tilgjengelig for screeningundersøkelser.

Og nettopp screening er nøkkelen til å finne personer med hjernesykdom i tidlig fase, siden det ikke er sikre, ytre tegn på sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne jobber derfor med blodprøveundersøkelser.

Fladbys team og internasjonale miljøer har gjort funn som gir grunn til optimisme de siste årene.

Problemet er ikke løst med medisiner

Ny behandling er altså på vei. Det betyr ikke at problemet med demens er løst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den store utfordringen er sykdommens karakter.

I de fleste tilfellene oppstår den ikke plutselig. Den kommer snikende og gradvis gjennom mange år.

Pasienten oppfatter ofte selv at det er noe galt, uten at omgivelsene har oppfattet det og uten at det er mulig å se noe på kognitive tester hos psykolog eller på sykehus, forteller Fladby.

Må komme tidlig nok

Ny behandling vil gi nye krav til diagnose av demens.

Diagnosen bør stilles tidligere og med større presisjon. Det er nødvendig for at behandlingen skal kunne virke, mener de to demensforskerne.

Har prosessen gått for langt, er det ikke mulig å gjøre noe. Derfor er det svært viktig å få diagnosen tidlig nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er ikke en selvfølge i dag. Vi har ikke nok folk til å utrede og diagnostisere demens i Norge.

Spesialister trenger å bli kurset i tidlig diagnostikk, mener Fladby.

– Vi har jobbet med dette ved universitetssykehusene. Nå må kunnskapen ut til kommunehelsetjenesten, mener han.

Forebygging og behandling

Vi vil aldri kunne behandle alle med demens.

– Vi må tenke forebygging og behandling samtidig, mener Geir Selbæk.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Han sitter også i en kommisjon i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. De har listet opp faktorer som er med på å avgjøre hvor stor risiko vi har for å utvikle demens.

Først publiserte de en rapport i 2017. Denne ble senere oppdatert i 2020.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere har ved hjelp av en teoretisk analyse prøvd å beregne hvor stor andel av demenstilfeller som kan forebygges hvis en risikofaktor blir endret eller fullstendig fjernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tolv ulike risikofaktorer

Kommisjonen har identifisert tolv ulike risikofaktorer.

Dette er faktorer der de mener det er tilstrekkelig gyldig kunnskap til å si at det er en klar sammenheng med risiko for demens.

Kommisjonen har også forsøkt å finne ut hvor stor risikoen er ved de ulike faktorene.

Teoretisk vil man kunne forhindret 40 prosent av demenstilfellene om dette skjedde, antyder de.

– Det er et svært høyt tall, og det er ikke reelt at det kan gjennomføres. Vi kan for eksempel ikke fjerne all mangelfull utdanning, alt hørselstap, all røyking og all depresjon i verden. Men dette illustrerer likevel et viktig poeng. Demens kan påvirkes gjennom å forebygge, sier Selbæk.

Gi folk utdanning

Selv om antallet som får demens i verden går opp, går likevel risikoen for den enkelte av oss ned.

Det forteller oss at det har skjedd noe positivt i samfunnet, særlig i den vestlige verden, mener Selbæk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ting som har skjedd på denne tiden, er at vi sitter flere år på skolebenken.

– En person som blir 90 år i dag, har betydelig mye mer utdanning enn en person som ble like gammel for 20 år siden. På verdensbasis ville trolig det beste vi kunne gjort for å senke forekomsten av demens være å sørge for at alle fikk ti års utdanning, sier Selbæk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke dumt å lære seg noe nytt når du blir eldre, men det er først og fremst i ungdomsårene at du har skikkelig effekt av læring.

Du får ikke en yngre hjerne av å studere i voksen alder, skrev forskning.no nylig om.

Derfor er grunnutdanning en god investering for å få mindre demens i samfunnet, mener Selbæk.

Forskerne tror at årsaken til at utdanning slår så sterkt ut, er at hjernen blir bedre rustet mot demens når vi blir eldre.

Skaff deg høreapparat!

For den enkelte er det ikke så mye man kan gjøre med tapt utdanning i ungdomsårene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er derimot flere ting vi kan gjøre for å forebygge demens når vi er midt i livet, ifølge Lancet-rapporten.

Geir Selbæk venter spent på en ny norsk undersøkelse som vil bekrefte eller avkreft hvor viktig hørselstap er for demens. I mellomtiden har han skaffet seg høreapparat selv. (Foto: Privat)

Vi bør passe på at blodtrykket ikke blir for høyt, ikke drikke for mye alkohol, ikke bli for tykk og unngå hodeskader.

Det aller viktigste er likevel det som kanskje er det enkleste å gjøre noe med: Du bør skaffe deg et høreapparat når du begynner å høre dårlig.

Det har Selbæk selv gjort, forteller han.

Hørselstap er nemlig den faktoren som slår aller sterkest ut med hensyn til risiko. Langt mer enn de andre faktorene.

– Hele 8 prosent av demenstilfellene i verden kunne teoretisk vært forhindret hvis vi fjernet hørselstap. Beregningen baserer seg både på hvor vanlig denne risikofaktoren er og hvor sterk sammenhengen med risiko for demens er.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny, norsk studie vil avkrefte eller bekrefte

Det finnes få studier på verdensbasis på sammenhengen mellom hørsel og demens. Men de som finnes, er store og gode. Om noen måneder vil det bli publisert en norsk studie på dette, forteller Selbæk.

Mer enn 50 000 personer i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har fått målt hørselen sin i 1996. I 2017 har forskerne studert de fra denne gruppen som har blitt 70 år eller eldre (rundt 8000). De har sett på om hørselstap øker risikoen for demens.

– Studien vil enten bekrefte eller avkrefte om hørselstap er av så stor betydning som Lancet-rapporten antyder.

Flere teorier på hvorfor

Hvorfor øker egentlig dårlig hørsel risikoen for demens?

– Det kan være flere teorier, forteller Selbæk.

– En av dem er at hjernen stimuleres mindre når du hører dårlig. Det kan også være at du bruker så mye kognitiv energi på å høre at det går på bekostning av andre kognitive prosesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan også være en indirekte effekt, påpeker han.

Hører du dårlig er du kanskje mindre alene og får mindre stimulans fra andre og at man dermed er mer utsatt for depresjon og ensomhet.

– Begge disse faktoren vet vi er selvstendige risikofaktorer for å utvikle demens sent i livet.

Flere er rammet enn vi har trodd

Vel 100 000 nordmenn er i dag rammet av demens, viser ny forskning. Dette er langt flere enn forskere tidligere har trodd.

Om 30 år, i 2050, anslår forskere at tallet har økt til 235 000.

Utfordringene for helsevesenet er enorme.

Det er distriktskommunene som får den største økningen i demenstilfeller. Det er også der det vil være færrest omsorgsarbeidere framover.

– Det er der den største utfordringen ligger. Vi kan ikke bare gjøre mer av det samme av det vi har gjort tidligere. Vi må ha helt nye ideer om hvordan vi skal løse dette, mener Selbæk.

Artikkelen er først publisert hos forskning.no