Obos-medlemmene vedtok demokratiprosjekt – opprørere fikk ikke plass i styret

I alt 568 deltok på generalforsamlingen i Obos tirsdag kveld. Et medlemsopprør førte ikke fram, men det ble vedtatt et såkalt demokratiprosjekt i boligbyggelaget.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
I alt 568 deltok på generalforsamlingen i Obos tirsdag kveld. Et medlemsopprør førte ikke fram, men det ble vedtatt et såkalt demokratiprosjekt i boligbyggelaget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: NTB

Rekordmange deltok på generalforsamlingen i Obos, men medlemsopprøret fikk ikke flertall for å kaste medlemmene i valgkomiteen og representantskapet.

Det ble klart i voteringen på generalforsamlingen i boligbyggelaget tirsdag kveld, hvor opprørerne kom med flere benkeforslag.

Stort sett fikk de kandidatene som valgkomiteen hadde foreslått, rundt 300 stemmer, mot rundt 150 stemmer til opprørskandidatene.

Totalt deltok 568 delegater, som representerte hussøkende og boende medlemmer, på årets generalforsamling.

– Generalforsamlingen var preget av et stort og sunt engasjement. Medlemmene vedtok en tydelig retning framover, som vil bidra til å bevare og styrke engasjementet for fremtiden. Det er vi veldig glade for. Dette er medlemsdemokrati i praksis, sier styreleder Roar Engeland i Obos i en pressemelding.

Demokratiprosjekt

Generalforsamlingen varte i fem timer og behandlet også et rekordhøyt antall forslag og saker. Blant annet ble det vedtatt et omfattende demokratiprosjekt og økt satsing på boligsosiale modeller.

Det settes ned et eksternt ledet utvalg med eksterne eksperter, Obos-medlemmer og ansatte, og Obos lover at «hele bredden av medlemmer skal involveres gjennom en referansegruppe».

Utvalget har seks måneder på seg til å komme med forslag til hvordan boligbyggelagets medlemmer kan involveres bedre og hvordan medlemsdemokratiet fungerer. Det skal i tillegg vurdere de ulike selskapsorganenes funksjon.

Opprør nedstemt

Generalforsamlingen stemte også ned et forslag fra Benjamin E. Larsen i behandlingen av årsrapporten for 2020. Larsen har vært med på å lede et opprør mot dagens Obos-ledelse.

Han ønsket å legge inn en merknad i årsrapporten om at generalforsamlingen stiller seg skeptisk til at kun 17 prosent av solgte nye Obos-boliger i 2020 ble solgt til Obos-medlemmer på forkjøp.

– Når kun 17 prosent av solgte nyboliger selges på forkjøp til Obos-medlemmene, vitner det om at konsernsjef, konsernledelsen og styret ikke leverer på det viktigste formålet i vedtektene. Dette må få konsekvenser, het det i endringsforslaget, som ble nedstemt med 302 mot 167 delegater.

Det ble også fremmet forslag om å halvere honorarene til styremedlemmene i Obos, men dette ble også nedstemt av flertallet.

–Ikke slutt på engasjementet

Etter generalforsamlingen påpeker Larsen at de har fått vist fram en del trekk ved styringskulturen som bør endres.

– Det at valgkomiteens innstilling gikk gjennom er en skandale, og kommer til å føre til mange hevede øyebryn i norsk organisasjonsliv, skriver Larsen i en oppsummering på Facebook-gruppen Et medlemsstyrt Obos.

Han vil ikke spekulere på hvem eller hva som gjorde at flertallet tippet i den retningen, men konstaterer at «styret og ledelsen i Obos hadde mobilisert bedre enn vi fikk til».

– Dette er ikke slutten på engasjementet. Det er et komma. Vi har allerede planer om å jobbe videre, skriver Larsen og påpeker at det skal velges en referansegruppe til demokratiprosjektet.

Salg av utleieboliger startet opprør

Det organiserte medlemsopprøret startet etter at Obos i mars for første gang solgte en blokk til et utleieselskap. To uker senere rapporterte NRK at familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor i det aktuelle prosjektet på Ulven.

En granskingsrapport fra KPMG konkluderer med at den såkalte Ulven-transaksjonen harmonerer med Obos' vedtekter og tilhørende regelverk, at salgsprisen er markedspris og ble profesjonelt satt.

Den peker videre på at konsernsjefen ikke hadde noen interessekonflikt, og at konserndirektører ikke behandlet saken etter at familiemedlemmer investerte.

Personvernpolicy