Ble Cerne Abbas-giganten lagd av vikinger?

Giganten i Dorset lengst sør i England lå i mange hundre år gjemt under jord og gress.
Giganten i Dorset lengst sør i England lå i mange hundre år gjemt under jord og gress. Foto: NTB / Shutterstock

– Dette er ikke hva vi ventet oss, sier arkeologene bak en ny studie.

En ny studie av den 55 meter høye og splitter nakne giganten i landskapet Dorset, konkluderer med at forskere tidligere har tatt feil.

Klubbemannen er ikke fryktelig gammel. Han er heller ikke fra nyere århundrer.

Den merkelige figuren ble lagd en gang for mellom 900 og 1300 år siden, konkluderer forskerne som har undersøkt ham med ny tekonologi.

Det betyr at han kan ha blitt til da vikingene herjet Storbritannia.

Fra rundt år 1000

Flere arkeologer har tidligere spekulert på om Cerne Abbas-giganten ble lagd helt tilbake i romertiden eller kanskje enda mye tidligere.

I fjor satte britiske forskere i gang en studie som en gang for alle skulle kunne si noe mer sikkert om alderen.

De første resultatene fra undersøkelse av kalken som er blitt brukt til å markere opp Cerne Abbas-giganten i Dorset lengst sør i England, pekte i retning av at figuren ble til så sent som på 1300-tallet eller 1400-tallet.

Men når forskerne nå legger fram det endelige resultatet av studien, så lander de på at den nakne mannen med den enorme klubben er fra en gang rundt år 1000.

Alle tok feil

– Dette er ikke hva vi ventet oss, sier geoarkeologen Mike Allen i en pressemelding fra den britiske museumsorganisasjonen National Trust.

– Mange arkeologer og historikere har ment at enten var han forhistorisk eller så var han kanskje fra senmiddelalderen, men ikke fra denne (tidlige) delen av middelalderen.

– Alle har tatt feil og det gjør disse resultatene enda mer spennende.

Britene som en gang tegnet opp giganten må dermed ha vært saksere, folkegruppen som kom til England etter år 400 og erstattet kelterne.

Lagd av kalk

Cerne Abbas-giganten lagde de gjennom å grave seg ned i jordlaget som dekker bergsiden. Den oppgravde grøften fylte de med hvit kalk.

Forskerne har nå gjort optiske analyser av kvarts og sand som ble liggende igjen under kalken. De viser at siste gang disse ble eksponert for sollys var for cirka tusen år siden.

– Giganten kan altså ikke være eldre enn dette, sier Allen til New Scientist.

Arkeologer i arbeid med giganten. Foto: National Trust
Arkeologer i arbeid med giganten. Foto: National Trust

Åtte meter lang penis

Cerne Abbas-giganten er et mektig syn der han står i Adams drakt og vifter med den store kølla over hodet.

I dag har vi mulighet til å se figuren fra lufta. For tusen år siden måtte folk nøye seg med å stå på en åsside et stykke unna og kikke bort på ham.

Mannens ribbein og brystvorter er tydelig markert. Men mest slående er den åtte meter lange og erigerte penisen.

Den har fått historikere til å foreslå at figuren er et slags fruktbarhetssymbol.

Noe som i 1980 fikk Den sjette marquessen av Bath og hennes ektemann til å sette seg oppå figuren i Cerne Abbas en natt. Dette var etter at de hadde slitt med å få henne gravid. Det hører til historien at en datter ble født ti måneder senere. Hun fikk navnet Silvy Cerne Thynne.

Hedensk gud eller vikingene?

I hundrevis av år lå Cerne Abbas-giganten gjemt under gressmatten i Dorset. Men folk som stilte seg opp på åssiden midt imot, kunne i lav sol skimte figuren. Det fikk noen til å foreslå å grave ham opp igjen.

I år 987 ble det etablert et kloster i Cerne Abbey. En mulig forklaring bak figuren er at lokalbefolkning som ikke ville la seg kristne av de katolske munkene, tegnet opp sin gamle saksiske gud Heil.

En annen teori er at giganten ble lagd av vikingene som okkuperte deler av Storbritannia fra 800-tallet til 1000-tallet. Kong Knut den mektige (995-1035) var konge av både England og Danmark og herjet mye i Dorset. Kan han ha noe med figuren å gjøre?

Flere briter er enige om at det kanskje er like greit at vi ikke vet hvem som lagde Cerne Abbas-giganten. Får han beholde hemmeligheten sin, så får vi lov til å beholde et mysterium.

Kilder:
Pressemelding fra britiske National Trust, 2. juni 2021.
Smithsonian Magazine, New Scientist

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).

Personvernpolicy