Nordnorske kommuner saksøker staten for retten til å bestemme over statlig jord

I Nordland og Troms får staten alle inntekter fra statlig eid utmark. Det vil to kommuner ha en slutt på.
I Nordland og Troms får staten alle inntekter fra statlig eid utmark. Det vil to kommuner ha en slutt på. Foto: Marianne Løvland / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunene Beiarn og Bardu krever at Fjelloven skal gjelde også i Nord-Norge, slik at de får bestemme over utmark der staten er grunneier. Nå saksøker de staten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag vedtok Beiarn i Nordland å stevne staten. De krever at alle kommuner i Nordland og Troms skal få bestemme over utmark der staten er grunneier, skriver NRK.

– Det er en alvorlig urett og forskjellsbehandling at departementet mener at fjelloven ikke gjelder i Nordland og Troms, selv om Høyesterett la dette til grunn i 1991, sier fungerende ordfører André Kristoffersen (Sp) i Beiarn.

I Nordland og Troms eier Statskog om lag 45 prosent av landarealet. Fjelloven gir lokalbefolkningen rett til å bestemme over, og ta betalt for bruk av, land og vann der staten er grunneier. Den gjelder i alle de ni fylkene i Sør-Norge, men slutter å gjelde ved grensa mellom Trøndelag og Nordland. I Finnmark gjelder den helt særegne Finnmarksloven.

Dermed mister befolkningen i Nord-Norge inntekter fra blant annet jakt- og fiskekort og hyttedrift. I 2016 tjente fjellstyrene, som administrerer Fjelloven i Sør-Norge, omtrent 90 millioner kroner.

Beiarn kommune har kjempet denne kampen lenge. I 1991 vant de fram i Høyesterett for at Fjelloven skulle gjelde også i nord. Landbruksdepartementet satte likevel foten ned.