I 2040-årene vil om lag tre av ti personer i Norge i alderen 55-66 år ha innvandrerbakgrunn. I dag er den samme andelen bare én av ti. Foto: Vidar Ruud / NTB
Tre ganger så mange godt voksne innvandrere om 20 år
Innvandringen til Norge er blitt mindre. Men i årene som kommer blir det langt flere godt voksne innvandrere. Er det plass til dem i arbeidslivet?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen er først publisert av forskning.no.
Et tiår tilbake var nettoinnvandringen (innvandrere minus utvandrere) til Norge på over 40 000 personer hvert år.
De siste tre årene har nettoinnvandringen sunket til mellom 11 000 og 25 000 personer i året. Og slik vil det mest trolig fortsette å være, ifølge statistikerne i SSB.
I tiårene som kommer vil det i stedet bli de som allerede har innvandret til landet, som kommer til å bety mest for norsk samfunnsliv – og arbeidsliv.
Om 20 år er det nesten tre ganger så mange innvandrere i aldersgruppen 55 til 66 år – sammenlignet med i dag. En stor andel av disse vil være lavt utdannet.
Får de plass i norsk arbeidsliv?
Rett fokus mot de eldre
– Norsk innvandrings- og integreringspolitikk har hatt mye fokus på yngre aldersgrupper, konstaterer NIBR-forsker Marianne Tønnesen.
– Det har vært logisk fram til nå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men framover kan det hende at mer av fokuset i integreringspolitikken bør rettes mot dem som er litt eldre og som allerede har vært her lenge, oppfordrer Tønnesen.
Sammen med SSB-kollega Astri Syse har hun sett nærmere på nettopp denne gruppen innvandrere i Norge. Arbeidet presenterer de i siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.
Dersom mange av disse etter hvert godt voksne innvandrerne blir stående utenfor arbeidslivet, vil det ikke bare få negative konsekvenser for skatteinntektene i Norge. Det vil også kunne påvirke ulikheten mellom grupper i samfunnet og opplevelsen av samhold og tillit i det norske samfunnet, advarer de to forskerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNesten en tredobling
– Økningen i tallet på eldre innvandrere i Norge henger først og fremst sammen med at de innvandrerne som allerede bor i Norge, blir eldre, sier Tønnesen.
Artikkelen fortsetter under annonsenI eldre arbeidsalder (55-66 år) øker antallet innvandrere fra drøyt 85 000 nå (2020) til over 220 000 i år 2040.
Altså nesten en tredobling.
Innpå 30 prosent av disse innvandrerne vil være født i østlige EU-land. Men den største andelen vil ha bakgrunn i enten Asia, Afrika, Øst-Europa utenfor EU eller Latin-Amerika.
Både mannsoverskudd og kvinneoverskudd
Tønnesen og Syse har regnet seg fram til at det blir et klart mannsoverskudd (over 60 prosent) blant de eldre innvandrerne fra østlige EU-land
Mens det blir et nesten like stort kvinneoverskudd (57 prosent) blant godt voksne innvandrerne fra Asia og andre deler av verden utenfor Europa.
Det siste har sammenheng med at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. Det henger også sammen med at mange av dem som kom hit gjennom familiegjenforening har vært kvinner.
Slik antar SSB-forskerne at innvandrerbefolkningen i Norge vil fordele seg i alder i årene 2020, 2030, 2040 og 2050. (Kilde: SSBs befolkningsframskrivinger 2020, hovedalternativet. Figur fra forskningsartikkelen.)
Lavt utdanningsnivå
Mange innvandrere i alderen 30 til 50 år har i dag bare grunnskoleutdannelse eller videregående skole.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Om to tiår vil dette gjøre at utdanningsgapet mellom godt voksne innfødte og godt voksne innvandrere i Norge kan bli enda større enn det er i dag.
Tønnesen forteller at vi må ned i nokså unge aldersgrupper før vi ser at andelen innvandrere med høyere utdannelse øker vesentlig.
De nærmeste tiårene peker SSB-forskerne altså på at vi i Norge ikke kan forvente en like sterk økning i andelen høyt utdannede blant godt voksne innvandrere, som vi kan forvente blant de innfødte.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Spesielt utfordrende for kvinner
Disse innvandrerne i 50- og 60-årene kan selvfølgelig fylle viktige roller som foreldre, besteforeldre og pårørende.
Men i Norge er det bred politisk enighet om at eldre må jobbe lenger før de går av med pensjon. Det er også et mål å knytte innvandrere til arbeidslivet og sørge for at de blir der. Begge deler bidrar til å gjøre velferdsstaten vår bærekraftig.
Artikkelen fortsetter under annonsenSSB-forskerne advarer om at det blant de 220 000 innvandrerne i alderen 55-66 år som Norge vil ha om 20 år, særlig kan vise seg å bli en utfordring å sysselsette kvinnene.
Bruker informasjon om dagens yngre innvandrere
Forskerne håper at resultatene deres kan få betydning for seniorpolitikken i Norge.
– Vi vil oppfordre de som skal drive denne seniorpolitikken framover, om ikke å glemme de mange potensielle arbeidstagerne blant innvandrerne, sier Tønnesen.
NIBR-forskeren forteller at hun og SSB-kollega Astri Syse har brukt en forskningsmetode som bygger på at det er lite utvandring av eldre innvandrere. Dagens antall yngre innvandrere kan dermed si oss mye om hva som vil kjennetegne de eldre innvandrerne i Norge de neste tiårene.
Referanse:
Marianne Tønnessen og Astri Syse: «Flere eldre innvandrere i framtidens arbeidsstyrke», Søkelys på arbeidslivet, nr. 1/2021.
