Frp slår seg sammen med Rødt, SV og Sp i omkampen mot Acer

– Acer var noe vi gikk med på som et kompromiss i regjering på samme måte som man inngår andre kompromisser. Nå ønsker vi å trekke Norge ut av Acer og sikre nasjonal råderett over ressursene, sier Gisle Meininger Saudland (Frp) i komiteen.
– Acer var noe vi gikk med på som et kompromiss i regjering på samme måte som man inngår andre kompromisser. Nå ønsker vi å trekke Norge ut av Acer og sikre nasjonal råderett over ressursene, sier Gisle Meininger Saudland (Frp) i komiteen. Foto: Torstein Bøe / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frp er blant partiene som stemte for å melde Norge inn i Acer for bare tre år siden. Nå har de ombestemt seg og er imot en tilknytning til EUs energibyrå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Stortingets energi- og miljøkomiteen kom det tirsdag fram at også Frp stiller seg bak forslaget til Sp og Rødt om å si nei til videre norsk tilpasning til Acer.

– Sikre nasjonal råderett over ressursene

– Acer var noe vi gikk med på som et kompromiss i regjering på samme måte som man inngår andre kompromisser. Nå ønsker vi å trekke Norge ut av Acer og sikre nasjonal råderett over ressursene, sier Gisle Meininger Saudland (Frp) i komiteen til NTB.

Det var Fremskrittspartiets Terje Søviknes som var olje- og energiminister da Acer-saken ble lagt fram for Stortinget i våren 2018. Han kalte den gangen kritikken og motstanden av Acer for skremselspropaganda.

Siden har posten som olje- og energiminister blitt overtatt av Kjell-Børge Freiberg og Sylvi Listhaug, som også er fra Frp.

EUs tredje energimarkedspakke

Frp støtter nå omkampen sammen med Rødt, SV og Sp. Dette er ikke nok til å få et flertall i Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I mars tillot Høyesterett at Nei til EU får reise saken om EUs tredje energimarkedspakke. Behandling av saken vil starte i Oslo tingrett, trolig en gang til høsten eller tidlig i 2022.

Prinsippet i saken ligner på saken om jernbanepakken fra slutten av mars der Høyesterett avgjorde spørsmålet om graden av myndighetsoverføring fra Stortinget til EU.