Nyfødtes første avføring kan avsløre risiko for allergi

Forskere ved University of British Columbia (UBC) har påvist en sammenheng mellom sammensetningen og innholdet i nyfødtes første avføring, også kjent som mekonium, eller barnebek, og forekomst av allergier det første leveåret hos barna.
Forskere ved University of British Columbia (UBC) har påvist en sammenheng mellom sammensetningen og innholdet i nyfødtes første avføring, også kjent som mekonium, eller barnebek, og forekomst av allergier det første leveåret hos barna. Foto: Lise Åserud / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammensetningsforhold i tarminnholdet hos helt nyfødte barn kan forutsi hvorvidt barnet vil utvikle allergier de første leveårene, viser en studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det norske fagmiljøet sier til NTB at de syns funnene i den britiske forskningen, nylig publisert i anerkjente Cell Reports Medicine , er svært spennende.

Forskere ved University of British Columbia (UBC) har påvist en sammenheng mellom sammensetningen og innholdet i nyfødtes første avføring, også kjent som mekonium, eller barnebek, og forekomst av allergier det første leveåret hos barna. Barnebek er den luktfrie, grønnbrune substansen spedbarn avgir de første dagene av livet.

– Vår analyse viser at de nyfødte som utviklet allergier før de fylte ett år, hadde betydelig mindre «rik» mekonium ved fødselen, sammenlignet med dem som ikke utviklet allergisk overfølsomhet, sier medforfatter og doktor Brett Finlay, som er professor ved Michael Smith Laboratories og UBC.

Mekonium er spesielt fordi det består av materialer inntatt og utskilt under utvikling, alt fra hudceller, fostervann og forskjellige molekyler, kjent som metabolitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mekonium kan ifølge forskerne ses på som en tidskapsel som avslører hva spedbarnet ble utsatt for før det ble født. Det inneholder alle mulige molekyler som oppstår og akkumuleres fra moren i livmoren. Etter hvert blir det den første matkilden for de tidligste tarmmikrober.

Viktige funn

Helsefaglig rådgiver for mat og ernæring, Ingvild Venås Roe, i Norges Astma og Allergiforbund sier hun syns funnene i studien er interessante.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er litt tidlig å si hva resultatene fra denne studien kan bety for forebygging av allergi. Tarmflora og helse og tarmfloraens betydning for utvikling av allergi og intoleranse er noe det forskes mye på. Kanskje påvirker den oss mer enn vi har trodd, men det trengs mer forskning, sier Roe.

Det forske mye, flere steder i verden, på tarmflora og dens betydning for allergier.

Forskere ved NMBU i Norge startet i fjor opp prosjektet UnveilMe, der de studerer hvordan tarmbakterier kan påvirke spedbarns utvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De påpeker at vi mennesker eksponeres for milliarder av bakterier fra det øyeblikket vi blir født. Disse slår seg ned i fordøyelsessystemet og danner tarmfloraen vår.

Muligheter i framtiden

Mangfoldet av tarmbakterier utfører mange viktige oppgaver i kroppen og kan for eksempel påvirke funksjoner som immunsystem og fettlagring.

– Vi vet stadig mer om hvor viktige disse bakteriene er for helsen. I UnveilMe-prosjektet skal forskerne undersøke hvordan tarmbakteriene kan påvirke utviklingen hos spedbarn, heter det i prosjektbeskrivelsen.

– Det er utrolig spennende og viktig at de har klart å finne sammenhenger mellom bakteriediversitet i mekonium og allergi senere i livet. Det ser ut til å være en meget god studie, men en begrensing med studien er at de ikke har klart å skille bakteriene på art eller stammenivå, sier prosjektleder og professor Knut Rudi ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU.

UnveilMe-prosjektet har ambisjoner om å karakterisere tarmbakteriene helt ned på stammenivå ved bruk av nye metoder og databaser utviklet ved NMBU.

–Dette vil gi oss muligheten til å beskrive virkemekanismene til disse bakteriene i tarmen, noe som vil være viktig for å forstå og behandle allergi i fremtiden, sier Rudi.