Corona-mobilisering gir rekordtall for global bistand

<p>Giverland har tatt utfordringen og økt støttetn utviklingsland for at de skal kunne håndtere corona-pandemien, mener OECD.</p>
Giverland har tatt utfordringen og økt støttetn utviklingsland for at de skal kunne håndtere corona-pandemien, mener OECD. Foto: Ruslana Iurchenko / Shutterstock / NTB

Takket være innsatsen for å bekjempe corona-pandemien nådde internasjonal bistand rekordhøyder i fjor. Bistand fra statlige givere utgjorde 161,2 milliarder dollar i 2020, en økning på 3,5 prosent i forhold til 2019. Norsk bistand økte med 8,4 prosent, ifølge OECD.

Bistandsøkningen skyldes delvis en mobilisering for å hjelpe utviklingsland med å takle covid-19-krisen.

Land som er med i OECDs utviklingskomite (DAC) brukte 12 milliarder dollar på corona-relatert innsats. Noe av dette var omdirigert fra andre utviklingsprogrammer.

USA er fortsatt verdens største bistandsgiver med 35,4 milliarder dollar, med Tyskland på 2. plass med 28,4 milliarder dollar, viser OECDs ferske tall.

Norsk bistand var i fjor på rekordhøye 39,5 milliarder kroner, noe som utgjør 1,11 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI).

Også norsk rekord

Økningen i det norske bistandsnivået, skyldes ifølge OECD mer helsebistand og økte bidrag til Det grønne klimafondet (GCF).

Norsk humanitær bistand utgjorde 5,5 milliarder kroner i fjor. Det gikk i hovedsak til FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Syria og nabolandene, Jemen og Sør-Sudan var blant de landene som mottok mest norsk humanitær støtte i fjor.

– Det er én ting vi har lært under denne krisen; vi er ikke trygge før alle er det. Og selv om corona-pandemien rammer oss alle, rammer den ikke alle likt. Igjen er det de fattigste og mest sårbare som lider mest. At vi har økt bistanden i det som har vært et kriseår, handler om å bidra så mye vi kan for mennesker som i tillegg til pandemien er rammet av flere andre kriser, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en kommentar til OECD-tallene.

Økt innsats

OECD la fram sin foreløpige statistikk for verdens bistand på en pressekonferanse tirsdag.

Dersom flyktningutgifter i eget land, hvorav en andel kan føres som bistand, holdes utenfor økte OECD-landenes bistand med 4,4 prosent i 2020.

– Ved starten av pandemien sa DAC-givere at de ville forsøke å opprettholde nivået på utenlandsk bistand. Jeg er takknemlig og stolt over at de har gjort det og mer. Giverlandene har trådt til for å støtte utviklingsland som strever med både helsemessige og økonomiske konsekvenser av covid, selv når egne økonomier og samfunn er blitt rammet, sier leder for OECDs utviklingskomite, Susanna Moorehead.

– Må gjøre mer

OECDs generalsekretær Angel Gurría påpeker likevel at bistanden utgjør bare omlag én prosent av det medlemslandene selv har brukt på egne tiltakspakker mot virkningen av pandemien.

– Vaksinedistribusjon gjennom COVAX er fortsatt underfinansiert. Dette blir en test for både multilateralisme og selve konseptet med utenlandsk bistand. Vi trenger å gjøre en mye større innsats for å hjelpe utviklingsland med distribusjon av vaksiner, sykehustjenester og for å støtte verdens mest sårbare grunner med inntekter og livsgrunnlag for å bygge en global gjenoppbygging, sier Gurria.

– Tiden er inne for å oppskalere bistand. Vi kan og må gjøre enda mer. Det må drives fram av politisk vilje og global solidaritet, sier Gurria.

Andre inntekter sviktet

OECD påpeker at bistandsveksten skjedde i et år der andre inntektskilder for utviklingsland ble redusert – direkte utenlandske investeringer, handel og hjemsendelse av penger fra borgere i utlandet. Privat finansiering til utviklingsland falt med 13 prosent i 2020.

Lån og investeringer fra givere utgjorde en større del av bistanden i 2020 (22 prosent mot 17 prosent tidligere).

Det var likevel bare seks land som oppfylte målet om å bruke 0,7 prosent eller mer av brutto nasjonalinntekt på bistand: Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Luxenbourg og Storbritannia. Tyrkia, som ikke er et DAC-land, brukt 1,12 prosent av BNI på bistand. 13 land kuttet bistandsbudsjettene.

– Behovene vokser overalt

Moorehead berømmet Norge og andre land som har økt bistandsvolumet det siste året.

– Det er mange gode nyheter, men vi må være realistiske om hva tallene forteller oss. Vi merker oss at mer penger har gått til mellom-inntektsland, mens de fattigste landene i Afrika sør for Sahara har fått mindre. Behovene vokser overalt. Vi må sørge for at bistand blir stadig bedre og sørge for at gjenoppbyggingen etter pandemien kommer hele verden til gode, sier Moorehead.

– Det blir aldri nok bistand, vi må bruke det til å mobilisere midler fra andre steder, sier hun.

Bilateral bistand til Afrika som helhet og de minst utviklede landene økte med henholdsvis 4,1 prosent og 1,8 prosent i fjor. Bistanden til Afrika sør for Sahara gikk derimot noe ned, med én prosent. Humanitær bistand økte med 6 prosent.

(Denne artikkelen ble først publisert på Bistandsaktuelt).

Personvernpolicy