Hareide i samtaler med Sverige om hurtigtog Oslo-Stockholm

– At det bør gjennomføres en utredning for Oslo-Stockholm var det også flertall for i Stortinget da det den 23. mars 2021 ble fattet følgende vedtak ved behandlingen av representantforslag 99s: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en mulighetsstudie for å avklare trasévalg og mulig finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55 i Norge», sier damferdselsminister Knut Arild Hareide til NTB. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
– At det bør gjennomføres en utredning for Oslo-Stockholm var det også flertall for i Stortinget da det den 23. mars 2021 ble fattet følgende vedtak ved behandlingen av representantforslag 99s: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en mulighetsstudie for å avklare trasévalg og mulig finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55 i Norge», sier damferdselsminister Knut Arild Hareide til NTB. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge og Sverige er enige om å se nærmere på en utredning om hurtigtog mellom Stockholm og Oslo, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ser for meg en utredning som ser på jernbaneforbindelsen mellom Oslo – Stockholm, sier Hareide til NTB.

Den svenske regjeringen ønsker å se nærmere på mulighetene for hurtigtog mellom Stockholm og Oslo.

Infrastrukturminister Tomas Eneroth skrev på Twitter fredag at han hadde hatt samtaler med samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) om dette, og Hareide bekrefter møtet til NTB.

– Vi er enige om se nærmere på en slik utredning og har etablert dialog mellom våre to departementer, samt kontakt mellom våre respektive transportetater, sier Hareide og legger til:

– Mye av arbeidet vil støtte seg på det som allerede er gjort fra svenske myndigheters side, samt basere seg på vurderinger nylig gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av KVU for Kongsvingerbanen. Sentrale punkter i utredningen kan blant annet være kapasitetsvurderinger og kostnadsestimering, sier han.

Neste steg vil være at norske og svenske myndigheter sammen utarbeider et mandat for et slikt oppdrag.