Studie avslører minst seks ulike følelser bak menneskeskrik

Det var jubelutbrudd for tredjeplass etter seier i siste runde av eliteserien mellom Vålerenga og Start på Intility Arena i 2020. Ifølge forskerne er det bare mennesker som har så bredspektret følelsesregister når vi skriker. Foto: Terje Pedersen / NTB
Det var jubelutbrudd for tredjeplass etter seier i siste runde av eliteserien mellom Vålerenga og Start på Intility Arena i 2020. Ifølge forskerne er det bare mennesker som har så bredspektret følelsesregister når vi skriker. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB

Andre dyr skriker av frykt eller for å varsle fare. Mennesker skriker derimot også av glede, sinne, seksuell tilfredsstillelse, sorg og smerte. Alt låter ulikt.

Et menneskehyl signaliserer mye mer enn frykt og varierer akustisk sett mye mer enn vi trodde tidligere, viser den ferske forskningen presentert i tidsskriftet PLOS Biology tirsdag.

– Mennesker skriker i svært mange ulike situasjoner, og det ønsket vi å studere. Det viser seg at vi kan skrike på ulike måter og i mange flere kontekster enn dyr gjør, sier psykologiprofessor Sascha Frühholz ved Universitetet i Oslo til NTB.

Han er for tiden i hjemlandet Sveits og har ledet forskergruppen ved universitetet i Zürich.

I tillegg til at forskerne fant ut at vi skriker og hyler på så mange distinkte måter, er det første gang noen slår fast at mennesker er flinkere til å oppfatte, tolke og reagere på positiv skriking og hyling enn vi er når det kommer til skrik om hjelp eller fare.

Testpersonene skilte generelt ikke så bra mellom ulike typer skrik, men som forskerne påpeker: det er ikke så ofte det er noen tvil om personen som skriker er i en situasjon der det er mer enn to eller tre muligheter.

– Er det en ulykke, skriker den personen av redsel eller smerte, det er neppe glede. Uansett tilkaller man hjelp, sier Frühholz.

Norsk skriking

Skriking er ikke tillært. Det er det første vi gjør når vi blir født, og det er livsviktig for oss for å sende beskjeder.

Frühholz sier de ble overrasket over at mennesker har utviklet flere skrik og hyl enn andre dyr, som varsler mest om fare og trusler.

– Mennesker gjør også dette, men vi signaliserer også positive følelser som ekstrem glede og seksuell lyst. Vi ser også ut til å ha blitt bedre til å signalisere og oppfatte disse positive følelsesutbruddene enn vi er til å kommunisere og tolke de negative, som sorg og faresignaler, sier Frühholz.

Han syns det er fascinerende at vi mennesker, som har utviklet intelligens og regner oss som smarte og rasjonelle, på den veien har utviklet evne til å skrike ut følelser.

– Nå er dere i Norge litt som oss i Sveits, litt sky, litt lukket, ikke nødvendigvis et folkeslag som legger ut om følelsene sine. Men når det kommer til skrikingen, er dere og vi like gode som alle andre. Det er instinktivt. Du tenker ikke. Kanskje blir vårt naturlige potensial til å skrike noe undertrykket av kulturen etter hvert som vi vokser opp, og det er sikkert bra. Vi kan ikke skrike i enhver situasjon der det føles naturlig heller.

Skrekkblandet fryd

– Samtidig bygger man opp mye spenning av ulike slag i kroppen. Når du skriker, får du utløp for all mulig spenning, og det er veldig positivt, sier psykologen, som anbefaler å slippe litt ut.

– Så det er bra, da, å skrike litt på sportsarenaer og andre steder?

– Ja, og der skiller vi mennesker oss fra dyr. Vi oppsøker faktisk aktivt situasjoner der vi skriker av skrekkblandet fryd, selv om ingen liker å være redd. Men gleden og tilfredsstillelsen overstiger at vi er litt redde.

Vi elsker å se konkurranser, særlig når vi risikerer mest ved å tape, fordi vi kan vinne. Det er mye å skrike over.

– Og vi tar skumle berg-og-dal-baner og ser skrekkfilmer. Men det er fordi vi har kontroll, det skremmende er forventet, og du kan lukke øynene og vet at det går over, sier han.

Kort gledeshyl

Forskerne fikk 12 personer til å skrike bokstaven a nøytralt. Deretter ble det gjort opptak av emosjonelle utbrudd fra hver av dem, basert på instruksjon. For eksempel «favorittlaget ditt vant VM», «du blir angrepet med våpen i en mørk bakgate», «du skriker av seksuell opphisselse».

– Mange var litt sjenert i begynnelsen, men når de først var i gang, skrek de som bare det, ler Frühholz.

I alt ble 420 skrik lyttet til av 23 testpersoner som skulle kategorisere dem. På datamålinger ble det funnet klare kjennetegn ved seks følelsesladde og nøytrale hyl, men mennesker klarer kun med varierende hell å skille skrikene fra hverandre.

For eksempel varer gledeshyl signifikant kortest, mens redselsskrik er de mest skingrende. Skrekkhyl og redselsskrik har en røffere, grovere lyd, det har også sinne- og smerteutbrudd. Sinne- og frustrasjonsutbrudd varer, ikke så overraskende, gjerne lengst.

Personvernpolicy